Knottblom i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Knottblom i Østfold|Knottblom]]''' er en spontan, svært sjelden rikmyrsart som kun er kjent fra et funn i 1889. Arten vurderes som regionalt utryddet i [[Østfold]].

Knottblom er kun funnet på et sted i en km-rute en gang og karakteriseres som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|svært sjelden en km-rute]] i Østfold<ref>Knottblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. - [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199366%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd. Knottblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall pr. dato. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Malaxis_monophyllos.html Nettsiden] Østfoldbotanikk</ref>. Den er kun funnet ved Arekilen, [[Hvaler kommune|Hvaler]] i 1889.

Knottblom først samlet fra Kirkøen, Originaletiketten på herbariearket står Kirkøen, A. Blytt udatert<ref>Blytt, Axel 24.6.1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701979649 digitalt] på GBIF.</ref>. Tilleggsopplysninger er lagt om innsamlingen ved hjelp av Axel Blytts dagbok fra 24. eller 25. juni 1889 for knottblom (''Malaxis monophyllos'') er ført under Arekilen på myr. Funnet er første gang publisert av Axel Blytt i 1892 selv hvor lokaliteten angis som Arekilen på Kirkøen<ref>Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - ''Videnskabers Selskabs Forhandlinger'' Nr. 3. Christiania. 73s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408099?page=23 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>.

Knottblom ble funnet i en tid da forholdene var annerledes ved Arekilen, Hvaler enn i dag. Selv om det fortsatt rik og verdifull natur ved og omkring Arekilen som ble vernet som reservat 1976. På slutten av 1800-tallet var det nok mer åpent omkring Arekilen, det var trolig en omfattende beitebruk, slåttemark og høsting av vegetasjon den gangen. [[Robert Collett]] beskriver området omkring Arekilen slik i 1865: «Bredderne ere yderst sumpige, og hele Søen paa de 3 Sider omgiven af en sammenhængende Myr, der i Udstrækning flere Gange overgaar Søens egen Størrelse»<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=11 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Videre skriver Collett «I Arekilens søndre Del findes .. en skov af Alnus glutinosa»<ref>Collett, Robert 1868. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=25 Digital versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Siden den gang har stor del av Arekilens fuktige, åpne sump og myr grodd igjen til sumpig skog, hovedsaklig svartor. For noen arter har det vært negativt, sannsynligvis også for knottblom.

Nasjonalt er knottblom vurdert til å være sterkt truet (EN)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knottblom Malaxis monophyllos for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23935 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>, og fredet i Norge siden 2001<ref>Forskrift om fredning av truede arter. FOR-2001-12-21-1525. [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 Digital versjon] hos Lovdata.</ref>. I Østfold ble arten vurdert som regionalt utryddet (RE) fra Østfold av Jan Ingar Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016120848037|side=243}}.</ref>. Den konklusjonen holder seg fortsatt da den ikke er gjenfunnet etter 1889.

[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}