Knud Fredrik Christian Simonsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{Arbeid pågår}}

'''Knud Fredrik Christian Simonsen''' (født 1837 i Danmark, død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] utenfor [[Oslo|Christiania]]).<ref>https://www.nb.no/items/487b2d4aeae3c5bc7ff31de9e806822c?page=0&searchText=Torgrim%20S%C3%B8rnes</ref>

Han var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk; de giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref>https://www.nb.no/items/487b2d4aeae3c5bc7ff31de9e806822c?page=0&searchText=Torgrim%20S%C3%B8rnes</ref> Navnet hans sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]] ble en del av Christianias mørkeste historie, nemlig "den siste offentlige henrettelse i fredstid i hovedstaden".

Skjebnen hans var sannsynligvis låst den dagen de bestemte seg å prøve et nytt liv i Norge.

På danskebåten i 1862 gikk både Knud Fredrik Christian Simonsen og [[Friedrich Wilhelm Priess]] ombord.<ref>https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=17</ref> I denne krysningen mellom Danmark og Norge møtte de hverandre for først gang og ble venner. Mens Simonsen letter etter lykken i Norge, var Priess en kriminell på flukt. Priess var den mannen som skulle sette et nytt kurs i Simonsens liv. Det som skulle bli en venn, et nytt vennskap, førte han faktisk til døden i stedet. Og de siste sivile som ble halshugget på et offentlig sted i Christiania.

Vennskapet mellom de to ble sannsynligvis tettere, og slik det ble omtalt at "alt tyder på at Priess må ha hatt store økonomiske problemer". Så endte det med at Priess og [[Caroline Schmidt]] som var høygravid flyttet inn hos familien Simonsen i Gunnerus' gate.<ref>https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=17</ref>

Priess Flytting til Simonsen, markere sannsynligvis begynnelsen på slutte mellom de to. Mens de bodde sammen, ble det sikkert bedre rom for å planlegge. "De bestemte seg for å begå et rovmord- og så flykte fra landet".

== Henrettelsen ==

Det fremgår av "" at henrettelsen fant sted på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] på grunn av plassmangel. Det var det nemlig bedre plass for alle, og det var mange som møtte opp der denne hendelsen skjedde i 19. april 1864. Mange var til stede på henrettelsesdagen. Det ble nevnt at det var cirka 5000 mennesker den dage på [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]].

Denne hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. Det ble sagt "etter hvert pakket seg sammen om lag fem tusen der- barn og voksne. Folk både fra de fattigslige og velstående borgensklassen".

I den perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En årsakene til dette var avisene, som gjorde en tragedie til mye spenning og en viktig begivenhet. På første side i Morgenbladet 5.mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref>https://www.nb.no/items/cf456ce44cdadd9dd3290b699b011bf5?page=301</ref>

Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden.

Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var Theodor Larsen som var mannen bak de siste 3 henrettelsene i Norge. Ifølge Halvardstidsskrifte sto det skrevet følgende "siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert  i Norge, var det 25. februar 1876" og "Dødsstraffen

for sivile  forbrytelser ble opphevet i 1902".

Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7</ref>

Det ble også omtalt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag , idet en som var halshugget med en sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".

Slik hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i et samfunn har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.

Tankegangen om at man skulle avskrekke, gjelder forså vidt i dag også i de land som fortsatt har slik straff. Til tross for at for eksempel USA har slik straff i flere av sine stater, er derimot kriminalstatistikken skyhøy. Samtidig vet man ikke om det hadde vært høyere uten dødsstraff heller.  

Dette med underholdningsaspektet er også interessant å reflektere over. Det er også helt utenkelig i dag at man skulle fått en mengde av mennesker til å samle seg for å se henrettelser her i Norge. Det ble vel å merke også fremhevet at noen familier var til stede på Etterstad, og dette gjaldt også barn.

== Referanser ==