Skribenter
30 103
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Bebyggelsen i Knud Graahs gate ble oppført av Oslo kommune i årene 1923 – 1926, og innflyttingen i leilighetene startet sommeren 1926. Kommunen tilbød dem blant annet til folk som måtte flytte fra rivningsgårder andre steder i hovedstaden, og enkelte av leilighetene i det nye komplekset hadde sogar eget bad. | Bebyggelsen i Knud Graahs gate ble oppført av Oslo kommune i årene 1923 – 1926, og innflyttingen i leilighetene startet sommeren 1926. Kommunen tilbød dem blant annet til folk som måtte flytte fra rivningsgårder andre steder i hovedstaden, og enkelte av leilighetene i det nye komplekset hadde sogar eget bad. | ||
Allerede i 1957 fikk beboerne tilbud å bli andelseiere til en pris av kr. 100,- pr. rom. Da boligkomplekset senere ble omdannet til borettslag, fikk de valget mellom å bli anleggseiere eller å flytte. Da var prisen blitt atskillig høyere. | |||
Bebyggelsen langs gatas østside tilhører i dag Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB, mens bebyggelsen langs vestsiden tilhører Borettslaget Søylegården vest. Den karakteristiske søyleportalen man passerer når en ankommer fra Hans Nielsen Hauges gate gir hele anlegget et monumentalt preg. Dette var tilsiktet: By- og boligplanlegger [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] var en av opphavsmennene til ideen om at vanlige folk også skulle kunne bo litt flott. Dessuten så han boligene for seg i en større bysammenheng, hvor det elegante og klassiske skulle dominere. De samme stilelementene finner man blant annet også i boligkomplekser på [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]]. | Bebyggelsen langs gatas østside tilhører i dag Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB, mens bebyggelsen langs vestsiden tilhører Borettslaget Søylegården vest. Den karakteristiske søyleportalen man passerer når en ankommer fra Hans Nielsen Hauges gate gir hele anlegget et monumentalt preg. Dette var tilsiktet: By- og boligplanlegger [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] var en av opphavsmennene til ideen om at vanlige folk også skulle kunne bo litt flott. Dessuten så han boligene for seg i en større bysammenheng, hvor det elegante og klassiske skulle dominere. De samme stilelementene finner man blant annet også i boligkomplekser på [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]]. | ||