Knud Knudsen (1812–1895): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 62: Linje 62:


{{sitat|Mit dansknorske (el. norskdanske) målstræv har egentlig sin rot i den tanke, at lysmålet ær nr. 1, men bokmålet bare nr. 2. For når det talte mål – som jo overalt ær til, før et bokmål til det oppstår – ær hærren og dette tjeneren, så bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder, og bør da dette særlig nu efter 1814, da vi har tat igjen vår odel, vår historiske ret, ær et eget rike og ikke længre noget landskap under et annet.<ref>Sitert fra Knudsen 2001: VII.</ref>}}
{{sitat|Mit dansknorske (el. norskdanske) målstræv har egentlig sin rot i den tanke, at lysmålet ær nr. 1, men bokmålet bare nr. 2. For når det talte mål – som jo overalt ær til, før et bokmål til det oppstår – ær hærren og dette tjeneren, så bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder, og bør da dette særlig nu efter 1814, da vi har tat igjen vår odel, vår historiske ret, ær et eget rike og ikke længre noget landskap under et annet.<ref>Sitert fra Knudsen 2001: VII.</ref>}}
Det kan her nevnes noen særtrekk fra Knudsens norm:
* Utstrakt bruk av ''æ'', også der vi i dag skriver ''e'' (''ær'' for ''er'', ''hvær'' for ''hver'' osv.). Dette reflekterer trolig hans egen uttale eller uttale han har funnet mange steder.
* Diftongene ''ej'' for ''ei'' og ''øj'' for ''øi''.
* ''Å'' for kort, åpen ''o'' (''hålde'' for ''holde'', ''våksen'' for ''voksen'' osv.).
* ''V'' for ''f'' i mange ord (''av'' for ''af'', ''Olav'' for ''Olaf'' osv.)
* ''Sj'' for ''ch'' (''sjåssé'' for ''chausse'', ''sjokolade'' for ''chokolade'' osv.).
* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).
* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne''', ''fristna''', ''fla-brø''', ''mår'en'' [morgen] osv.).


==Memoarer==
==Memoarer==