276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk kdet raskt, og allerede i 1832 ble han student. | Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk kdet raskt, og allerede i 1832 ble han student. | ||
Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[ | Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[Drammen Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]] 1846–80. | ||
I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform. | I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram. | Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram. | ||
Knudsen var dessuten purist og arbeida for at | Knudsen var dessuten purist og arbeida for at fremmedord skulle skiftes ut med norske avløserord. Han var mellom foregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte aleine i striden, men fikk stor innverkning på blant andre [[Ivar Aasen]], [[A. O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Hovedverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). En kan også nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002). | ||
Han ga sjøl en slags programerklæring for skriftnormen han ville lage: | Han ga sjøl en slags programerklæring for skriftnormen han ville lage: | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
* Knudsen, Knud: ''Knud Knudsens livsminner : barneår og ungdomsår''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{ | * Knudsen, Knud: ''Knud Knudsens livsminner : barneår og ungdomsår''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006092100013}}. | ||
* Knudsen, Knud: ''Reiseminner : 1847–1892''. Utg. Samlaget. Oslo. 2001. {{ | * Knudsen, Knud: ''Reiseminner : 1847–1892''. Utg. Samlaget. Oslo. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016062748150}}. | ||
* Oftedal, Magne: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band VII. Oslo 1957 | * Oftedal, Magne: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band VII. Oslo 1957 | ||
* Svensen, Sv.: ''Holt : en bygdebok''. 1940 (opptrykk 1978). {{ | * Svensen, Sv.: ''Holt : en bygdebok''. 1940 (opptrykk 1978). {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032226001}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01053257011500|Knud Knudsen}}. | * {{hbr1-1|pf01053257011500|Knud Knudsen}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}} | {{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||