276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (31 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Knud Knudsen''' ( | {{thumb|Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over Knud Knudsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for eit tidlegare, tapt gravminne over Knudsen på stedet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]]''' (født [[6. januar]] [[1812]] i [[Holt kommune|Holt]] (nå [[Tvedestrand]]), død [[4. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]) var skolemann og språkreformator. | |||
==Slekt og familie== | |||
Foreldra var husmann og [[Omgangsskole|omgangsskolelærer]] Knud Reiersen og Marte Stiansdotter. Knud sjøl gifta seg aldri. | |||
I sine ''Reiseminner'' skrev han i forbindelse med reisa i 1881 ned en oversikt over sin slekt. Han besøkte da sin svigerinne Helje, som var enke etter broren [[Stian Knudsen (d. 1859)|Stian Knudsen]] (d. 1859). Han forteller at Stian, som var den yngste, var den eneste av søsknene som fikk barn, og at de eneste som kunne føre slekta videre var to barnebarn av ham. Vi kan sette opp denne slektsoversikta basert på Knudsens egen oppskrift og med hans skrivemåte. Tilleggs opplysninger er satt i klammer. | |||
* Bestefar [Rejår] (som Knud Knudsen aldri møtte). | |||
** Lars., døde ung. | |||
** Ola'<ref>Knudsen markerte i sin skriftnorm stum konsonant med ', så Ola' = Olav/Olaf, uttalt Ola.</ref>, døde som ung voksen. | |||
** Åsmund. | |||
*** Rejår. | |||
**** Flere svakelige barn, døde unge. | |||
*** Gjermund, døde barnløs. | |||
*** Astri, døde barnløs før 1891. | |||
*** Ingeborg, døde barnløs før 1891. | |||
*** Ane, døde barnløs før 1891. | |||
** Knut. | |||
*** [[Mari Knudsdotter (f. 1808)|Maren]]. [f. 1808].<ref>{{hbr-kjelde|pd00000013297634|Mari Knudsdotter}}.</ref> Døde ugift før 1891. | |||
*** '''Knut''' [Knud Knudsen (1812–1895)]. | |||
*** [[Rejer Knudsen (f. 1814)|Rejår]]. [f. 1814].<ref>{{hbr-kjelde|pd00000008742613|Rejer Knudsen}}.</ref> Døde ugift før 1891. | |||
*** [[Stian Knudsen (d. 1859)|Stian]]. [d. 1859]. | |||
**** NN (sønn). | |||
***** NN (sønn). | |||
***** NN (datter). | |||
**** NN sønn, d. 1891. | |||
***** NN, død før 1891. | |||
***** NN, død før 1891. | |||
** Lars. | |||
*** Astri. | |||
**** NN (sønn), døde barnløs før 1891. | |||
**** NN (sønn), døde barnløs før 1891. | |||
**** | |||
** Åse («Åse-faster»). | |||
Han | ==Barne- og ungdomsår== | ||
{{thumb|Holt2.jpg|Knudsens dåpskirke, Holt kirke, fikk sitt nåværende utseende i 1753.|Inger Eik|2009}} | |||
Da han ble døpt i [[Holt kirke]] den 12. januar 1812 bodde familien på Holtseie, altså en husmannsplass under garden [[Holt (gard i Tvedestrand)|Holt]].<ref>{{digitalarkivet|pd00000013298579|Knud Knudsen|Ministerialbok for Holt prestegjeld 1799-1813}}.</ref> Da den yngre broren [[Rejer Knudsen (f. 1814)|Rejer Knudsen]] ble døpt i 1814 var familien på [[Hestehagen under Holt]],<ref>{{digitalarkivet|pd00000008742613|Rejer Knudsen|Ministerialbok for Holt prestegjeld 1813-1821}}.</ref>, og de skal ha vært på samme plass i 1812.<ref>Svensen 1940 (1978): 161.</ref> Han var kjent lokalt som Knud Hestehagen. | |||
Han lærte tidlig å lese, og allerede da han var sju–åtte år gammel var han på nivå med konfirmantene. Som tolvåring begynte han å virke som huslærer på [[Østebø (gård i Tvedestrand)|Østebø]], og senere var han på [[Øvernes (gård i Tvedestrand)|Øvernes]] og [[Våje (gård i Vegårshei)|Våje]] i [[Vegårshei]]. Som sektenåring ble han ansatt som lærer i en skolekrets i Holt. | |||
==Studier og virke i skolen== | |||
Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk kdet raskt, og allerede i 1832 ble han student. | |||
Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[Drammen Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]] 1846–80. | |||
I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform. | |||
Da han søkte avskjed på grunn av høy alder i 1880 innvilga [[Stortinget]] enstemmig en årlig pensjon på 3000 kroner. | |||
==Språkreform== | |||
Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram. | |||
Knudsen var dessuten purist og arbeida for at fremmedord skulle skiftes ut med norske avløserord. Han var mellom foregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte aleine i striden, men fikk stor innverkning på blant andre [[Ivar Aasen]], [[A. O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Hovedverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). En kan også nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002). | |||
Han ga sjøl en slags programerklæring for skriftnormen han ville lage: | |||
{{sitat|Mit dansknorske (el. norskdanske) målstræv har egentlig sin rot i den tanke, at lysmålet ær nr. 1, men bokmålet bare nr. 2. For når det talte mål – som jo overalt ær til, før et bokmål til det oppstår – ær hærren og dette tjeneren, så bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder, og bør da dette særlig nu efter 1814, da vi har tat igjen vår odel, vår historiske ret, ær et eget rike og ikke længre noget landskap under et annet.<ref>Sitert fra Knudsen 2001: VII.</ref>}} | |||
Det kan her nevnes noen særtrekk fra Knudsens norm: | |||
* Utstrakt bruk av ''æ'', også der vi i dag skriver ''e'' (''ær'' for ''er'', ''hvær'' for ''hver'' osv.). Dette reflekterer trolig hans egen uttale eller uttale han har funnet mange steder. | |||
* Diftongene ''ej'' for ''ei'' og ''øj'' for ''øi''. | |||
* ''Å'' for kort, åpen ''o'' (''hålde'' for ''holde'', ''våksen'' for ''voksen'' osv.). | |||
* ''V'' for ''f'' i mange ord (''av'' for ''af'', ''Olav'' for ''Olaf'' osv.) | |||
* ''Sj'' for ''ch'' (''sjåssé'' for ''chausse'', ''sjokolade'' for ''chokolade'' osv.). | |||
* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.). | |||
* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.). | |||
* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne’'', ''fristna’'', ''fla’brø’'', ''mår’en'' [morgen] osv.). | |||
* Dobbel vokal sløyfes (''mur'' for ''muur'', ''mil'' for ''miil'', ''bo'' for ''boe'', ''gå'' for ''gaae'' osv.). | |||
* Liten forbokstav i substantiv. | |||
* Gjennomført bruk av harde konsonanter (p, t, k) der dansk har bløte (b, d, g). | |||
Hans motvilje mot fremmedord – han omtaler jevnlig latin som «kråkemål» – førte til at han stadig introduserte nyord. Han brukte også mange nyord som var introdusert av andre. Vi kan for eksempel nevne ''bokavl'' (litteratur), ''vækstkjænner'' (botaniker), ''landkunne'' (geografi), ''brevskifte'' (korrespondanse), ''ordskifte'' (debatt), ''medlyd'' (konsonant), ''hærman'' (soldat) og ''ejmbåt'' (dampbåt). | |||
Han skrev også gjerne stedsnavn på en måte som gjenga stedlig uttale, for eksempel ''Kvitsei’'' (da ''Hvidesø'', nå [[Kviteseid]]) og ''Ejdsvål’'' (da ''Eidsvold'', nå [[Eidsvoll]]). Det samme gjelder personnavn. Vi ser i slektsoversikten lenger opp i denne artikkelen at han der skrev sitt eget navn ''Knut'', mens han i formelle sammenhenger brukte ''Knud''. Han skrev også ''Rejår'' om sin bror, mens kirkeboka brukte ''Rejer''. | |||
==Memoarer== | |||
[[Didrik Arup Seip]] gav ut Knudsens barndoms- og ungdomsminne i 1937. Reiseminna hans blei utgitt i seks hefter 1980–2000, og samla i ett bind i 2001. | |||
==Ettermæle== | |||
{{thumb|Knud Knudsens plass 23.08.2014.jpg|Motiv fra [[Knud Knudsens plass]] på St. Hanshaugen i Oslo.|Vidar Iversen (2014)}} | |||
Han etterlot seg 20 000 kroner til «det dansk-norske målstræv»; [[Bymålslaget]] blei grunnlagt som et resultat av dette i 1902. | |||
Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], og fikk i 1962 en plass oppkalt etter seg ved [[St. Hanshaugen]] i Oslo. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
{{ | * Knudsen, Knud: ''Knud Knudsens livsminner : barneår og ungdomsår''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006092100013}}. | ||
* Knudsen, Knud: ''Reiseminner : 1847–1892''. Utg. Samlaget. Oslo. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016062748150}}. | |||
* Oftedal, Magne: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band VII. Oslo 1957 | |||
* Svensen, Sv.: ''Holt : en bygdebok''. 1940 (opptrykk 1978). {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032226001}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01053257011500|Knud Knudsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}} | {{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 22: | Linje 112: | ||
[[Kategori:Tvedestrand kommune]] | [[Kategori:Tvedestrand kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||