322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864). | [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864). | ||
I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> | == Knudtzon-slekta og linjeakevitten == | ||
Historia slik den har blitt nedlevert lyder som følger: I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> | |||
Imidlertid skrev [[Trond Åm]] en kronikk i 2017 der han påpeker flere problemer med denne historia.<ref>[https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2017/12/21/Myten-om-linjeakevitten-15784622.ece Åm, Trond: «Myten om linjeakevitten», Midtnorskdebatt.no. Lest 2020-07-20.]</ref> Det viktigste er at familien [[Lysholm]] hadde vært ute av selskapet siden omkring 1790. Det finnes videre ingen spor etter linjeakevitten før langt opp mot vår egen tid, og Åm argumenterte godt for at dette var en myte. | |||
==Kjente medlemmer av slekten== | ==Kjente medlemmer av slekten== | ||
| Linje 63: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
<references /> | |||