Knut Frøyset: Forskjell mellom sideversjoner

f1
Ingen redigeringsforklaring
(f1)
Linje 1: Linje 1:
'''Knut Julius Frøyset''' (født [[28. februar]] [[1903]], død [[1968]]) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i [[Kolbu]] på [[Toten]], der faren, som opprinnelig var fra [[Sunnylven kommune|Sunnylven]] i [[Møre og Romsdal]], var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i [[Østfold]], som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i [[Oslo]] hvor han  blant annet arbeidet som melkekjører [[1929]]-[[1942]]. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i [[Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund]]. I perioden [[1945]]-[[1951]] var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i [[1942]] arrestert og satt på [[Grini fangeleir|Grini]] til krigens slutt, avbrutt av et år på [[Fornebu flyplass|Fornebu]] som gissel mot bombing av flyplassen.
<onlyinclude>'''[[Knut Frøyset|Knut Julius Frøyset]]''' (født [[28. februar]] [[1903]], død [[1968]]) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i [[Kolbu]] på [[Toten]], der faren, som opprinnelig var fra [[Sunnylven kommune|Sunnylven]] i [[Møre og Romsdal]], var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i [[Østfold]], som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i [[Oslo]] hvor han  blant annet arbeidet som melkekjører [[1929]]-[[1942]]. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i [[Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund]]. I perioden [[1945]]-[[1951]] var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i [[1942]] arrestert og satt på [[Grini fangeleir|Grini]] til krigens slutt, avbrutt av et år på [[Fornebu flyplass|Fornebu]] som gissel mot bombing av flyplassen.</onlyinclude>


Fra [[1952]] drev Frøyset full tids virksomhet som arkivkonsulent. Hans mest omfattende oppgave var registreringen av [[tingbok|tingbøkene]] for Østfold på oppdrag fra [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og [[Statsarkivet i Oslo]]. Mye av det grunnleggende registreringsarbeidet for ''[[Norsk historisk leksikon]]'' ble utført av ham, et arbeid han ble engasjert til allerede fra [[1958]]. Av årsmeldingen for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] for 1964 framgår det at Knut Frøyset har skrevet artikler til 2500 stikkord i dette øyemed. Han ble i [[1967]] engasjert av NLI for å forestå avskriftene av skattemanntallene som skulle publiseres i serien ''[[Skattematrikkelen 1647]]'', og hadde ved sin død rukket å få ferdig avskrifter for hele [[Østlandet|Østlands-området]]. Som arkivkonsulent hadde Frøyset ellers mange oppdrag i forbindelse med bygdebøker i Østfold og på [[Romerike]]. Han utarbeidet registerbindet til ''[[Heimen]]'' 1922-1966, utgitt på Universitetsforlaget.
Fra [[1952]] drev Frøyset full tids virksomhet som arkivkonsulent. Hans mest omfattende oppgave var registreringen av [[tingbok|tingbøkene]] for Østfold på oppdrag fra [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og [[Statsarkivet i Oslo]]. Mye av det grunnleggende registreringsarbeidet for ''[[Norsk historisk leksikon]]'' ble utført av ham, et arbeid han ble engasjert til allerede fra [[1958]]. Av årsmeldingen for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] for 1964 framgår det at Knut Frøyset har skrevet artikler til 2500 stikkord i dette øyemed. Han ble i [[1967]] engasjert av NLI for å forestå avskriftene av skattemanntallene som skulle publiseres i serien ''[[Skattematrikkelen 1647]]'', og hadde ved sin død rukket å få ferdig avskrifter for hele [[Østlandet|Østlands-området]]. Som arkivkonsulent hadde Frøyset ellers mange oppdrag i forbindelse med bygdebøker i Østfold og på [[Romerike]]. Han utarbeidet registerbindet til ''[[Heimen]]'' 1922-1966, utgitt på Universitetsforlaget.
Linje 11: Linje 11:
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
{{F1}}