Knut Fugllien: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut Fugllien.jpg|Knut Fugllien|Fra Totens bygdebok (1953)}}'''[[Knut Fugllien]]''' (født 24. september 1876 i [[Nord-Aurdal]], død 7. mai 1940 i [[Fall]]) var [[underoffiser]] og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene [[Stange skole (Østre Toten)|Stange]], [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] og [[Nordli skole|Nordli]]. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Knut Fugllien.jpg|Knut Fugllien|Fra Totens bygdebok (1953)}}'''[[Knut Fugllien]]''' (født 24. september 1876 i [[Nord-Aurdal]], død 7. mai 1940 i [[Fall]]) var [[underoffiser]] og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene [[Stange skole (Østre Toten)|Stange]], [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] og [[Nordli skole|Nordli]]. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.</onlyinclude>


== Læreren ==
== Læreren ==
Linje 10: Linje 10:


Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som [[korporal]]. I 1915 var han [[sersjant]] og rykka seinere opp til [[løytnant]]. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på [[Helgelandsmoen]] 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og [[Ole Johnsrud]] fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som [[korporal]]. I 1915 var han [[sersjant]] og rykka seinere opp til [[løytnant]]. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på [[Helgelandsmoen]] 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og [[Ole Johnsrud]] fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
{{thumb høyre|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuglliens grav på [[Nordlia kirkegard]]. Fugllien ble skutt av tyske styrker I 1940.|Jorun Vang (2008)}}
{{Thumb|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuglliens grav på [[Nordlia kirkegard]]. Fugllien ble skutt av tyske styrker I 1940.|Jorun Vang (2008)}}
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til [[Grini leir|Grini]]. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i [[Fluberg]]. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.<ref>Røse 1952, s. 644-646.</ref>
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til [[Grini leir|Grini]]. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i [[Fluberg]]. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.<ref>Røse 1952, s. 644-646.</ref>


Linje 21: Linje 21:
*{{folketelling|pf01036441006016|Knut Fugllien|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441006016|Knut Fugllien|1910|Østre Toten herred}}
*{{Totens bygdebok II}}, s. 588, 599 og 605-606.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 588, 599 og 605-606.
*[[Røse, Sigurd]] (red.): ''Totens bygdebok - bind 1'', Oslo 1952. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}, s. 644-646.  
*[[Røse, Sigurd]] (red.): ''Totens bygdebok - bind 1'', Oslo 1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}, s. 644-646.  


{{DEFAULTSORT:FUGLLIEN, KNUT}}
{{DEFAULTSORT:FUGLLIEN, KNUT}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Nord-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]