Skribenter
96 189
redigeringer
→Etter krigen
| Linje 66: | Linje 66: | ||
Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref> | Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref> | ||
I august 1946 kom en kort notis i ''Sandefjords Blad'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref> | I august 1946 kom en kort notis i ''[[Sandefjords Blad]]'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref> | ||
<onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref> | <onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref> | ||