Skribenter
95 181
redigeringer
→«Frontkjemperpresten»
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref> | Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref> | ||
Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på Leningrad-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> | Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på Leningrad-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre, da SS bygget på en mer nyhedensk ættetenknning. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> | ||
Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref> | Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref> | ||