Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
m
pirk
m (pirk) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Knut Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork. | Knut Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork. | ||
Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen | Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960. | ||
Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. Han var også deltaker i [[Tysklandsbrigaden]]. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde blitt kjent med Heyerdahl under krigen. | Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. Han var også deltaker i [[Tysklandsbrigaden]]. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde blitt kjent med Heyerdahl under krigen. | ||
Etter Kon-Tiki-ferden bygget | Etter Kon-Tiki-ferden bygget Haugland opp [[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann. | ||
Fra 1962 var | Fra 1962 var Haugland med på å etablere [[Norges Hjemmefrontmuseum]] på Akershus festning. Her var han bestyrer fra 1963 til 1983. Dette var hans egentlige jobb i denne perioden. | ||
Haugland var oberstløytnant ved fratredelsen. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||