Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
m
noen flere detaljer
Ingen redigeringsforklaring |
m (noen flere detaljer) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. | '''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. | ||
Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. | Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (1921–). | ||
== Under krigen == | == Under krigen == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde blitt kjent med Heyerdahl under krigen. | Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. Han var også deltaker i [[Tysklandsbrigaden]]. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde blitt kjent med Heyerdahl under krigen. | ||
Etter Kon-Tiki-ferden bygget han opp [[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann. | Etter Kon-Tiki-ferden bygget han opp [[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann. | ||