Knut Knutsen (1903–1969): Forskjell mellom sideversjoner

familie + overskrifter
(familie + overskrifter)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
 
== Familie ==
Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen (1933–)]] ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.
 
== Liv og virke ==
Knut Knutsen var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966.  
   
   
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe. (ARK Odds) Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur, 1949 og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe. (ARK Odds) Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur, 1949 og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.


Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.
Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.
Knut Knudsen var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen (1933–)]] ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.


I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]].
I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]].
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372

redigeringer