Skribenter
9 935
redigeringer
Knut Liestøl (1881–1952): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Kategori:Bærum kommune
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. | Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. | ||
Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med Moltke Moe. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang. | Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med [[Moltke Moe]]. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang. | ||
I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951. | I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Knut_Liestøl|Knut Liestøl}} | |||
== Bibliografi (utval) == | == Bibliografi (utval) == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* ''Ivar Aasen''. 1963. | * ''Ivar Aasen''. 1963. | ||
* ''Den norrøne arven''. 1970. | * ''Den norrøne arven''. 1970. | ||
* ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. | * ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. 1984. (Byggjer på eit etterlate manuskript av Liestøl.) | ||
{{DEFAULTSORT:LIESTØL; KNUT}} | {{DEFAULTSORT:LIESTØL; KNUT}} | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Åseral kommune]] | [[Kategori:Åseral kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | |||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1952]] | [[Kategori:Dødsfall i 1952]] | ||
{{nn}} | |||