Knut Liestøl (1881–1952): Forskjell mellom sideversjoner

-
(-)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Åseral, Åknes kapell, Knut Liestøl byste.JPG|Byste av Liestøl ved [[Åknes kapell]] i Åseral.|Siri Johannessen|2013}}
'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (fødd i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.
'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (fødd i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.


Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''.
Etter [[mellomskule]]eksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i [[Bygland]], den gongen eit kultursentrum i [[Setesdal]]. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok [[artium]] [[Aars og Voss skole]] og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''.</onlyinclude>


Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med Moltke Moe. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang.  
Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med [[Moltke Moe]]. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang.  


I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951.  
I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951.  


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Hodne, Ørnulf: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 6. 2003.
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Knut_Liestøl|Knut Liestøl}}
 
== Eksterne lenkjer ==
 
*{{hbr1-1|pc00000001331933|Knut O. Liestøl}}


== Bibliografi (utval) ==
== Bibliografi (utval) ==
Linje 15: Linje 20:
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor'', dr.avh. 1915.
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor'', dr.avh. 1915.
* ''Norske folkevisor. Folkeutgåve'', band I-III. 1920-24.
* ''Norske folkevisor. Folkeutgåve'', band I-III. 1920-24.
* ''Norske ættesogor''. 1922.
* ''Norske ættesogor''. 1922. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040904045}}.
* ''Målreising''. 1927.
* ''Målreising''. 1927.
* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
Linje 33: Linje 38:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Åseral kommune]]
[[Kategori:Åseral kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
{{nn}}
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
{{F1}}