Skribenter
53 254
redigeringer
m
Lenkefix
(F1) |
m (Lenkefix) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Knut M. Saue.jpg|Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. | {{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|[[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]] – også kalt Saue-gården etter den første eieren Knut M. Saue. Fotoet er fra 2007.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (1864-1934) kom til [[Harstad]] fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt. Begge gårdene ble oppført av murmester Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | <onlyinclude>'''[[Knut M. Saue|Knut Monsen Saue]]''' (1864-1934) kom til [[Harstad]] fra [[Voss]] som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet [[Venstre]]. Han bygde tidlig egen forretningsgård i [[Strandgata 4 (Harstad)|Strandgata 4]]. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker [[Gunder Eriksen]]. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt. Begge gårdene ble oppført av murmester Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Forretningsvirksomheten == | == Forretningsvirksomheten == | ||
Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I 1903 skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke og han hadde en sønn som het Fridtjof.) Imidlertid ble virksomheten solgt dette året til en av hans unge «butikkjomfruer», [[Helga Lind]]. Hun fortsatte handelen i Saues gamle lokaler, men i 1905 kjøpte hun [[Strandgata 1]] av konkursboet etter Hans Jørgensen og [[Leonhard Nilsen]]s firma «Nilsen og Jørgensen». Deretter startet han ny virksomhet under navnet K. M. Saues Kommisjonsforretning. Han drev denne en stund etter salget til [[Helga Lind]], men så bestemte han seg for å prøve seg i en annen by og overtok en fetevareforretning på Bakklandet i [[Trondheim]]. Den drev han et par år, hvoretter han vendte tilbake til Harstad, hvor eiendommen i | Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I 1903 skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke og han hadde en sønn som het Fridtjof.) Imidlertid ble virksomheten solgt dette året til en av hans unge «butikkjomfruer», [[Helga Lind]]. Hun fortsatte handelen i Saues gamle lokaler, men i 1905 kjøpte hun [[Strandgata 1 (Harstad)|Strandgata 1]] av konkursboet etter Hans Jørgensen og [[Leonhard Nilsen]]s firma «Nilsen og Jørgensen». Deretter startet han ny virksomhet under navnet K. M. Saues Kommisjonsforretning. Han drev denne en stund etter salget til [[Helga Lind]], men så bestemte han seg for å prøve seg i en annen by og overtok en fetevareforretning på Bakklandet i [[Trondheim]]. Den drev han et par år, hvoretter han vendte tilbake til Harstad, hvor eiendommen i Strandgata 4 i mellomtiden bare hadde vært bortleid. Han etablerte nå en agenturforretning, som ved siden av driften av forretningsgården var leveveien. Omkring 1915 annonserte han under firmanavnet K. M. Saues Agentur- og Commissionsforretning, og han titulerte seg som agent. | ||
Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det. | Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det. | ||