Knut Rød: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Knut Rød]]''' (født [[30. juni]] [[1900]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[19. mai]] [[1986]] i Oslo) var [[jurist]] og politiembetsmann. Han arbeidet i politiet fra 1927 til 1943 og fra 1952 til han gikk av med pensjon i 1965.  

Rød tok juridisk embetseksamen  i 1827 og begynte i kriminalavdelingen i politiet i [[Aker herred|Aker]] 10. juni 1927.  

Høsten 1940 ble han ansatt i Oslo-politiets overvåkningsavdeling. Han ble våren 1941 forfremmet til politifullmektig. 1. juli 1941 ble overvåkningsavdelingen innlemmet i [[Statspolitiet]].  

Rød var medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) fra 1941 til 1943. Høsten 1942 sto han for organisering av [[deportasjonen av jødene]] til [[Auschwitz]].

I [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble han i 1948 likevel frifunnet for å ha bistått [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]], dette til tross for at han anga sin nabo i [[Dunkers gate]] 4b, advokat [[Håkon Laksov]] (1911-1943) som ble drept i Auschwitz. Retten framhevet hans arbeid for [[motstandsbevegelsen]] som svært verdifullt. Dommen har i ettertid vært svært omstridt.

Debatten rundt frifinnelse av Rød har dreid seg rundt hvor mye han faktisk bisto motstandsbevegelsen  og i hvor stor grad han kunne stilles ansvarlig for arrestasjonene og deportasjonen av jødene.

Etter krigen arbeidet Rød som politiinspektør og avdelingssjef for vaktstyrken, det vil si det sentrale koordineringsorganet i kriminalpolitiet i Oslo. Han var også involvert i registrering av norske kommunister under [[den kalde krigen]].