322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Kobbereksportprosjektet}} | {{forside|Kobbereksportprosjektet}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kobberøse NF 1898-0068.jpg|Denne kobberøsa fra 1768 er i dag på Norsk Folkemuseum.|Anne-Lise Reinsfelt}}</onlyinclude> | |||
{{Toll kobber}} | {{Toll kobber}} | ||
Bruken av '''[[kobbertøy]]''' var en del av en revolusjon i matlaging gjennom 1700-tallet. I hvert fall blant øvre lag, og særlig i byene. Ikke bare ble det tilgjengelig nye, men og mer smakfulle matvarer slik som kaffe, kanel, sukker eller sitroner. Måten man laget mat på forandret seg også. | <onlyinclude>Bruken av '''[[kobbertøy]]''' var en del av en revolusjon i matlaging gjennom 1700-tallet. I hvert fall blant øvre lag, og særlig i byene. Ikke bare ble det tilgjengelig nye, men og mer smakfulle matvarer slik som kaffe, kanel, sukker eller sitroner. Måten man laget mat på forandret seg også. | ||
Endringen skjedde fordi nytt kjøkkenutstyr ble tilgjengelig i stadig større mengder. Mye av dette var laget i kobber, men også messing, tinn og dels også jern. Dette finner vi spor av i innførselslistene som prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har gjort tilgjengelig. Vi kjenner også til en del norske [[kobberslager]]e, men deres andel av markedet var mindre enn importvarene. | Endringen skjedde fordi nytt kjøkkenutstyr ble tilgjengelig i stadig større mengder. Mye av dette var laget i kobber, men også messing, tinn og dels også jern. Dette finner vi spor av i innførselslistene som prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har gjort tilgjengelig. Vi kjenner også til en del norske [[kobberslager]]e, men deres andel av markedet var mindre enn importvarene. | ||
</onlyinclude> | |||
== Når gryta var det dyreste man eide == | == Når gryta var det dyreste man eide == | ||