Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1) (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 13:52

6 404 byte lagt til , 5 april

→‎Brukerfamilier fra 1735: HBR

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
 {{Infoboks gard
 | målform       = nb
 | bgfarge       =
 | navn          = Kolbjørnrud
 | bilde         = Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
 | bildestr      =
 | bildetekst    = {{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1951}}
 | altnavn       =
-| førstnevnt    =
+| førstnevnt    = 1647
 | sted          = Nordlia
 | kommune       = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
@@ Linje 14: / Linje 13: @@
 | gnr           = 123
 | bnr           = 1
 | postnr        =
 }}
-'''[[Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)|Kolbjørnrud]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 123). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt på en bakketopp på vestsida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Garden har ca. 200 mål dyrka jord og 550 mål skau (SJEKK). XX del av skauen (''Fjellsenga'') ble kjøpt innåt fra nabogarden [[Fjell|Øver-Fjell]] i 1913. Fra ca. 1930 til 1960 brukte Karine og Arthur Bratlien garden sammen med [[Sør-Steinsli]]. Sia 1960-tallet har mesteparten av jorda blitt brukt til kornproduksjon. Garden har leid naboeiendommen [[Amundrustad]] sia ca. 2007.
+'''[[Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)|Kolbjørnrud]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 123/1). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt, ca. 257 moh, på en bakketopp på vestsida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Eiendommen består av omkring 200 mål dyrka jord og 550 mål skau, inkludert ca. 200 mål skau (gnr. 133/4) som i 1913 ble ble kjøpt innåt fra nabogarden [[Øver-Fjell (Østre Toten gnr. 133/2)|Øver-Fjell]]. Slekta på Kolbjørnrud har bodd her siden 1735, og de siste generasjonene har satsa mest på korn- og svineproduksjon.
-Fra garden er det unnasolgt jord til blant annet gamle [[Nordli skole]] og til småbruket [[Mekket]]. Disse to eiendommene er nå (2009) helt utparsellert og framstår som et sammenhengende byggefelt, som regnes med til tettbebyggelsen i Nordlia. Bebyggelsen på gamle Nordli skole er i dag grendehus og barnehage.
+Fra garden er det skilt ut en del areal, blant annet gamle [[Nordli skole]] samt småbruka [[Mekket]], [[Frydenlund (Østre Toten gnr. 123/4)|Frydenlund]] og [[Sveom (Nordlia)|Sveom]]. Både Frydenlund og Sveom var opprinnelig [[husmannsplass]]er. I 2024 planlegges det bygging av barnehage og boligområde i den østre delen av Kolbjørnrudskauen (fradelt som bnr. 48).
-Garden er også kjent for hoppbakken [[Kolbjørnrudbakken]]. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra, av [[Østre Toten Skilag]]. I [[mellomkrigsåra]] var det en populær danseplass på Kolbjørnruds grunn, [[Kolbjørnrudtrampen]]. Omtrent på samme tid, eller litt før, var [[Fjellssletta]] en samlingsplass i Nordlia. Fjellssletta lå øverst i skauen som Kolbjørnrud kjøpte fra Øver-Fjell i 1913. Sletta var lenge åpen, men ble tilplanta med gran på 1990-tallet.
+Garden er også kjent for hoppbakken [[Kolbjørnrudbakken]]. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra.
-Om det nye boligfeltet/barnehagen, frasolgt skau.
 == Gardsnavnet ==
-Navnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som norrønt ''Kolbjarnarruð'', altså Kolbjørns [[rud]] (rydning). [[Kolbjørnrud|Samme gardsnavn]] finnes flere steder på [[Østlandet]]. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig [[Åsmundrud]], [[Kallrustad]] og [[Kolbjlrnrud]].
+Navnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som norrønt ''Kolbjarnarruð'', altså Kolbjørns [[rud]] (rydning).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70382@16040=on ''Norske Gaardnavne''.]</ref> [[Kolbjørnrud|Samme gardsnavn]] finnes flere steder på [[Østlandet]]. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig [[Åsmundrud]], [[Kallrustad]] og [[Amundrustad]]. Disse ble sannsynligvis rydda en gang i tidsrommet 1000-1350.
 == Folk på Kolbjørnrud ==
-'''Engebret Jensen''' var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra [[Nøsle (Stange gnr. 116/1)|Nøsle]] på [[Stange kommune|Stange]]. Han solgte garden i 1735.
+=== Noen tidlige brukere ===
+I likhet med de andre rud-gardene i Nordlia ser Kolbjørnrud ut til å ha blitt lagt øde etter [[svartedauden]]. På 1600-tallet ble garden tatt opp att, og «'''Ouden Colbenrud'''» var bruker her rundt 1647. Kolbjørnrud tilhørte da skatteklassa «Ødegaarder».<ref>{{Skattematrikkel 1647 Oppland}} s. 45.</ref>
+'''Engebret Jensen''' var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra [[Nøsle (Stange gnr. 116/1)|Nøsle]] på [[Stange kommune|Stange]]. Engebret Jensen solgte garden i 1735.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201995-4%20s%C3%B8kbar%202019-12-08.pdf ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4'', s. 289-291.]</ref>
-'''Peder Pedersen''' (ca. 1690–1754)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001707315|Peder Pedersen Kolbjørnrud}}</ref> fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med '''Anne Olsdatter''' (ca. 1692–1777). De kom fra [[Kaulum]] på [[Nes på Hedmarken]], og der hadde de fått minst fem barn.<ref>''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995'', vol. 13, nr. 4.</ref> Etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:
+=== Brukerfamilier fra 1735 ===
+'''Peder Pedersen''' (ca. 1690–1754)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001707315|Peder Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med '''Anne Olsdatter''' (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av [[Østre Kavlum (Ringsaker gnr. 613)|Østre Kavlum]] (Kaulum) på [[Nes på Hedmarken]], men denne solgte de til Annes søster og svoger.<ref>Kolstad, Gunhild: ''Nes bygdebok. 2 D. 3 : Bruks- og slektshistorie [Midtfjerdingen]''. Utg. Nes Historielag 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022504043}}, s. 231-232.</ref> På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201995-4%20s%C3%B8kbar%202019-12-08.pdf ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4'', s. 289-291.]</ref>
 * Gunhild (1725-1795), gift 1750 med Gabriel Olsen Stenslie 1722-1792
 * Ingeborg (1727-1816), gardkone på Bonderud i Kolbu, gift 1. 1757 med Jon Olsen Svartaas, gift 2. 1762 med Jacob Nielsen Vestby, Vardal (1737-1816)
-*Ole (1729-1796), gift 1758 med Kari Kristiansdatter Igelsrud, overtok Kolbjørnrud.
+*Ole (1729-1796), overtok Kolbjørnrud.
 *Johanne (1733-1759), gift 1757 med Ole Nilsen Åmot
-*Peder (1736-SJEKK ÅSJORDET), gardbruker på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)
+*Peder (1736-1805), gardbruker på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)
+'''Ole Pedersen'''<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001265067|Ole Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> gifta seg i 1758 med '''Kari Kristiansdatter''' (død ca. 1780)<ref>Se [https://media.digitalarkivet.no/view/39949/11205 skiftekortet] og [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012654765 oppføring i kirkebok fra 1789, da «enkemand» Ole igjen ble far.]</ref> fra garden [[Igelsrud (Østre Toten gnr. 102)|Igelsrud]]. De fikk disse ungene:
+*Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
+*Pernille (1759–1760)
+*Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
+*Johannes (1763)
+*Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
+*Johanne (1767–1785)
+*Kristian (1769–1792)
+*Ole (1771), levde i 1796 (jf. skiftekortet).
+*Elena (1775), sannsynligvis død 1775.
+*Elena (1776), gardkone på Haukås, død 1808??
+'''Marte Olsdatter''',<ref>{{hbr1-1|pd00000012646476|Marte Olsdatter Kolbjørnrud}}.</ref> gift 1782 med '''Johannes Jonassen''' (1763–1823) fra Vestby (jf. Martes tante Ingeborg, se over). Ifølge [[folketellinga 1801]] dreiv Marte og Johannes garden uten tjenestefolk, med unntak av husmannsparet Jon Jensen og Marte Monsdatter. I 1801 begynte nok også de eldste barna å være til nytte i gardsdrifta. Marte og Johannes fikk minst tolv unger:
+*Anne (1784)
+*Ole (1786), døde tidlig?
+*Ole (1788–1845), neste bruker
+*Kari Johannesdatter (1790)
+*Jonas Johannessen (1791)
+*Johanne Johannesdatter (1793)
+*Marte Johannesdatter (1794)
+*Kristian (1796), døde tidlig?
+*Kristian Johannessen (1799)
+*Birte (1801)
+*Olina (1803)
+*Johannes (1805)
+'''Ole Johannessen'''<ref>{{hbr1-1|pg00000000008086|Ole Johannessen Kolbjørnrud}}</ref> var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole Pedersen på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 gift med den jevngamle '''Helene Svendsdatter Overn''' (1787–1845), dattera til bonden [[Svend Didriksen Overn]] i Lensbygda. Garden [[Ovren (Østre Toten gnr. 201)|Ovren]] lå i den andre enden av Hoff sokn, halvanna mil fra Kolbjørnrud, men det hadde også tidligere vært slektskapsforbindelser mellom Nordlia og Ovren. Helenes mormor, Pernille Tollefsdatter (ca. 1726–1802)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001266241|Pernille Tollefsdatter Ovren}}</ref>, hadde vokst opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten gnr. 113/1)|Stor-Bjørnstad]].
+Ole og Helene ser ut til å ha fått bare ett barn, nemlig dattera '''Marie''' (1815–1899).<ref>{{hbr1-1|pf01053257073760|Marie Olsdatter Kolbjørnrud}}</ref> Odelsjenta på Kolbjørnrud gifta seg i 1833, bare 18 år gammal, med '''Lars Halvorsen''' (1808–1882) fra storgarden [[Alm (Vestre Toten gnr. 20/1)|Alm]]. De tok ganske fort over Kolbjørnrud, og de fikk etter hvert tre barn:
+*[[Berte Helene Larsdatter Alfstad|Berte Helene]] (1834–1901), gift med [[Martin Hansen Alfstad]] (1815–1885).
+*Halvor (1837–1901), neste bruker.
+*Ole Christian (1841?), handelsmann i [[Kristiania]]. Mora Marie bodde på sine eldre dager hos han.
+'''Halvor Larsen Kolbjørnrud'''<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000314626|Halvor Larsen Kolbjørnrud}}</ref> bestyrte garden seinest fra 1865, da han var 28 år gammal. I 1866 gifta Halvor seg med '''Helene Maria Johannesdatter''' (1844–1903) fra  garden [[Huseby (Vestre Toten)|Huseby]] i nabosoknet [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]] i [[Vestre Toten]]. Mens de to foregående generasjonene på Kolbjørnrud hadde fått bare henholdsvis ett og tre barn, kom det nå en stor søskenflokk på garden:
-KAVLUM PÅ NES: SE NES BYGDEBOK, s. 231-232. https://www.nb.no/items/b1278dc62414d375885d92c2ee959616?page=235&searchText=Kolbj%C3%B8rnrud.
+*Johannes (1867–1957), emigrerte til [[Amerika]].
+*Marte Marie (1869–?), til Amerika.
+*Johanne Andrine (1870–?)
+*Helga Marie (1873–1951), g. Grimsby, bosatt på [[Gjøvik]].
+*Helene (1876–?), til Amerika.
+*Halfdan (1878–1940), neste bruker.
+*Inga Ottilie (1880–?), døde tidlig?
+*Olaf (1882–?), til Amerika.
+*Lars (1885–1968), småbruker på [[Arneberg (Østre Toten)|Arneberg]].
+*Inga Ottilie Kolbjørnrud (1888–?)
-'''Ole''' og '''Kari''' (??)
+{{thumb|Halfdan Kolbjørnrud.jpg|Halfdan Kolbjørnrud (1878–1940) i uniform.|''Biografier med billeder av underofficerer ved Vestoplandenes regiment nr. 6 : 1911-1930''}}
+'''[[Halfdan Kolbjørnrud]]'''<ref>{{hbr-kjelde|pv00000001582965|Halfdan Halvorsen Kolbjørnrud}}</ref> gifta seg i 1906 med '''Anna Drengsrud''' (1885–1967), også hun fra Vestre Toten. De fikk bare ett barn, nemlig dattera Karine (1908–86). Halfdan, som også var [[underoffiser]], hadde både budeie og faste gardskarer. I 1913 kjøpte han mesteparten av skauen på Øver-Fjell.
-'''Marte Olsdatter''', gift med '''Johannes Jonassen''' (død 1823) fra Vestby, https://histreg.no/index.php/person/pg00000000478032. De fikk disse barna:
+'''Karine'''<ref>{{hbr-kjelde|pc00000003623116|Helene Karine Halfdansdatter Bratlien}}</ref> ble i 1933 gift med '''Arthur Bratlien''' (1904–1983) fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Sør-Steinsli]], en gard litt lenger nord i Nordli skolekrets. Fordi de begge hadde odel til farsgardene sine, fikk de både Kolbjørnrud og Steinsli og dreiv gardene sammen. Karine tok over Kolbjørnrud i 1941, rett etter at faren døde. Artur og Karine gikk over til kornproduksjon, men beholdt allikevel rundt fem mjølkekuer til midt på 1950-tallet. De fikk barna Annik (1934–?) og Halvor (1939).<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1253.</ref> Annik og mannen Tore Onsrud overtok Steinsli, mens Halvor fikk Kolbjørnrud.
-*Ole (født ca. 1788), gift 1815 med Helene Svendsdatter Overn, datter av [[Svend Didriksen Overn]]. https://histreg.no/index.php/person/pv00000001586519
+'''Halvor Bratlien''' overtok som bruker i 1968. Året etter gifta han seg med '''Kari Lien''' (1941–2003)<ref>{{hbr-kjelde|pc00000003236649|Kari Bratlien}}</ref> fra garden [[Lien (Søndre Land gnr. 33/1)|Lien]] i [[Fluberg]]. De fikk sønnene Halfdan Arthur (1971) og Stener (1972). Familien fortsatte satsinga på korndyrking og begynte i tillegg med griseproduksjon.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 489.</ref>
+Eldstesønnen '''Halfdan (Arthur) Bratlien''' ble den neste gardbrukeren på Kolbjørnrud.
 == Husmannsplasser ==
-{{thumb høyre|Nordlia kart 1964 Kolbjørnrud.jpg|Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.}}
+{{Thumb|Nordlia kart 1964 Kolbjørnrud.jpg|Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.}}
 *[[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]], utskilt som sjølstendig småbruk i 1904.
 *[[Kolbjørnrudstuggua]]
@@ Linje 67: / Linje 118: @@
 *{{folketelling|bf01037091000023|Kolbjørnrud|1900|Østre Toten herred}}.
 *{{folketelling|bf01036441009702|Kolbjørnrud|1910|Østre Toten herred}}.
+*{{folketelling|bf01073752007042|Kolbjørnrud|1920|Østre Toten herred}}.
 *[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/123/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
-*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
+*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}}, s. 45.
-*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
+*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838.]
+*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 20.
+*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 265.
+*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950].
+*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1253.
+*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 489.
 *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70382@16040=on ''Norske Gaardnavne''.]
 *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13772&idx_side=154 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Digitalarkivet)]
-*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}} s. 45.
+{{artikkelkoord|60.74445|N|10.74832|Ø}}
 [[Kategori:Garder]]