Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kolbjørnrud
Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
Først nevnt: 1647
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 123
Bnr: 1

Kolbjørnrud er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 123/1). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt, ca. 257 moh, på en bakketopp på vestsida av Nordlivegen. Eiendommen består av omkring 200 mål dyrka jord og 550 mål skau, inkludert ca. 200 mål skau (gnr. 133/4) som i 1913 ble ble kjøpt innåt fra nabogarden Øver-Fjell. Slekta på Kolbjørnrud har bodd her siden 1735, og de siste generasjonene har satsa mest på korn- og svineproduksjon.

Fra garden er det skilt ut en del areal, blant annet gamle Nordli skole samt småbruka Mekket, Frydenlund og Sveom. Både Frydenlund og Sveom var opprinnelig husmannsplasser. I 2024 planlegges det bygging av barnehage og boligområde i den østre delen av Kolbjørnrudskauen (fradelt som bnr. 48).

Garden er også kjent for hoppbakken Kolbjørnrudbakken. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra.

Gardsnavnet

Navnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt Kolbjarnarruð, altså Kolbjørns rud (rydning).[1] Samme gardsnavn finnes flere steder på Østlandet. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig Åsmundrud, Kallrustad og Amundrustad. Disse ble sannsynligvis rydda en gang i tidsrommet 1000-1350.

Folk på Kolbjørnrud

Noen tidlige brukere

I likhet med de andre rud-gardene i Nordlia ser Kolbjørnrud ut til å ha blitt lagt øde etter svartedauden. På 1600-tallet ble garden tatt opp att, og «Ouden Colbenrud» var bruker her rundt 1647. Kolbjørnrud tilhørte da skatteklassa «Ødegaarder».[2]

Engebret Jensen var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra NøsleStange. Engebret Jensen solgte garden i 1735.[3]

Brukerfamilier fra 1735

Peder Pedersen (ca. 1690–1754)[4] fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med Anne Olsdatter (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av Østre Kavlum (Kaulum) på Nes på Hedmarken, men denne solgte de til Annes søster og svoger.[5] På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:[6]

  • Gunhild (1725-1795), gift 1750 med Gabriel Olsen Stenslie 1722-1792
  • Ingeborg (1727-1816), gardkone på Bonderud i Kolbu, gift 1. 1757 med Jon Olsen Svartaas, gift 2. 1762 med Jacob Nielsen Vestby, Vardal (1737-1816)
  • Ole (1729-1796), overtok Kolbjørnrud.
  • Johanne (1733-1759), gift 1757 med Ole Nilsen Åmot
  • Peder (1736-1805), gardbruker på Åsjordet, gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)

Ole Pedersen[7] gifta seg i 1758 med Kari Kristiansdatter (død ca. 1780)[8] fra garden Igelsrud. De fikk disse ungene:

  • Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
  • Pernille (1759–1760)
  • Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
  • Johannes (1763)
  • Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
  • Johanne (1767–1785)
  • Kristian (1769–1792)
  • Ole (1771), levde i 1796 (jf. skiftekortet).
  • Elena (1775), sannsynligvis død 1775.
  • Elena (1776), gardkone på Haukås, død 1808??

Marte Olsdatter,[9] gift 1782 med Johannes Jonassen (1763–1823) fra Vestby (jf. Martes tante Ingeborg, se over). Ifølge folketellinga 1801 dreiv Marte og Johannes garden uten tjenestefolk, med unntak av husmannsparet Jon Jensen og Marte Monsdatter. I 1801 begynte nok også de eldste barna å være til nytte i gardsdrifta. Marte og Johannes fikk minst tolv unger:

  • Anne (1784)
  • Ole (1786), døde tidlig?
  • Ole (1788–1845), neste bruker
  • Kari Johannesdatter (1790)
  • Jonas Johannessen (1791)
  • Johanne Johannesdatter (1793)
  • Marte Johannesdatter (1794)
  • Kristian (1796), døde tidlig?
  • Kristian Johannessen (1799)
  • Birte (1801)
  • Olina (1803)
  • Johannes (1805)

Ole Johannessen[10] var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole Pedersen på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 gift med den jevngamle Helene Svendsdatter Overn (1787–1845), dattera til bonden Svend Didriksen Overn i Lensbygda. Garden Ovren lå i den andre enden av Hoff sokn, halvanna mil fra Kolbjørnrud, men det hadde også tidligere vært slektskapsforbindelser mellom Nordlia og Ovren. Helenes mormor, Pernille Tollefsdatter (ca. 1726–1802)[11], hadde vokst opp på Stor-Bjørnstad.

Ole og Helene ser ut til å ha fått bare ett barn, nemlig dattera Marie (1815–1899).[12] Odelsjenta på Kolbjørnrud gifta seg i 1833, bare 18 år gammal, med Lars Halvorsen (1808–1882) fra storgarden Alm. De tok ganske fort over Kolbjørnrud, og de fikk etter hvert tre barn:

Halvor Larsen Kolbjørnrud[13] bestyrte garden seinest fra 1865, da han var 28 år gammal. I 1866 gifta Halvor seg med Helene Maria Johannesdatter (1844–1903) fra garden Huseby i nabosoknet Ås i Vestre Toten. Mens de to foregående generasjonene på Kolbjørnrud hadde fått bare henholdsvis ett og tre barn, kom det nå en stor søskenflokk på garden:

  • Johannes (1867–1957), emigrerte til Amerika.
  • Marte Marie (1869–?), til Amerika.
  • Johanne Andrine (1870–?)
  • Helga Marie (1873–1951), g. Grimsby, bosatt på Gjøvik.
  • Helene (1876–?), til Amerika.
  • Halfdan (1878–1940), neste bruker.
  • Inga Ottilie (1880–?), døde tidlig?
  • Olaf (1882–?), til Amerika.
  • Lars (1885–1968), småbruker på Arneberg.
  • Inga Ottilie Kolbjørnrud (1888–?)
Halfdan Kolbjørnrud (1878–1940) i uniform.
Foto: Biografier med billeder av underofficerer ved Vestoplandenes regiment nr. 6 : 1911-1930

Halfdan Kolbjørnrud[14] gifta seg i 1906 med Anna Drengsrud (1885–1967), også hun fra Vestre Toten. De fikk bare ett barn, nemlig dattera Karine (1908–86). Halfdan, som også var underoffiser, hadde både budeie og faste gardskarer. I 1913 kjøpte han mesteparten av skauen på Øver-Fjell.

Karine[15] ble i 1933 gift med Arthur Bratlien (1904–1983) fra Sør-Steinsli, en gard litt lenger nord i Nordli skolekrets. Fordi de begge hadde odel til farsgardene sine, fikk de både Kolbjørnrud og Steinsli og dreiv gardene sammen. Karine tok over Kolbjørnrud i 1941, rett etter at faren døde. Artur og Karine gikk over til kornproduksjon, men beholdt allikevel rundt fem mjølkekuer til midt på 1950-tallet. De fikk barna Annik (1934–?) og Halvor (1939).[16] Annik og mannen Tore Onsrud overtok Steinsli, mens Halvor fikk Kolbjørnrud.

Halvor Bratlien overtok som bruker i 1968. Året etter gifta han seg med Kari Lien (1941–2003)[17] fra garden Lien i Fluberg. De fikk sønnene Halfdan Arthur (1971) og Stener (1972). Familien fortsatte satsinga på korndyrking og begynte i tillegg med griseproduksjon.[18]

Eldstesønnen Halfdan (Arthur) Bratlien ble den neste gardbrukeren på Kolbjørnrud.

Husmannsplasser

Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.

Referanser

Kilder og litteratur

Kolbjørnrud i september 2009. Blå himmel, svart skau og gyllent kønn. Åkeren er snart skjær.


Koordinater: 60.74445° N 10.74832° Ø