322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller. | Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller. | ||
Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. | Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det dreier seg også, ifølge [[Folkehelseinstituttet]], om kun tretten tilfeller i perioden 1977–2018, med det siste tilfellet i 2016. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Vel så viktit som vaksinen er god hygiene, for eksempel å kun bruke flaskevann eller kokt vann; sørge for at mat er godt varmebehandla og spises varm; vasking i flaske- eller kokt vann av all frukt, regelmessig håndvask, og spesielt grundig ved matlaging og etter toalettbesøk; eventuelt alkoholbasert hånddesinfeksjon; god kjøkkenhygiene og å forsikre seg om at basseng er klorert dersom man skal bade. Disse reglene er uansett anbefalt i områder med annen bakterieflora for å unngå andre typer infeksjoner. | ||
Utbrudd av kolera i andre deler av verden er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det to til tre millioner sykdomstilfeller hvert år, og at 100 000 til 120 000 dør årlig av kolera fordi epidemiene forekommer i områder med mangelfullt helsevesen eller forhold som gjør det umulig å nå fram med hjelpetiltak. | Utbrudd av kolera i andre deler av verden er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det to til tre millioner sykdomstilfeller hvert år, og at 100 000 til 120 000 dør årlig av kolera fordi epidemiene forekommer i områder med mangelfullt helsevesen eller forhold som gjør det umulig å nå fram med hjelpetiltak. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||