Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Koleraepidemi i Bergen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Domkirken, Ministerialbok nr. E 1 (1841-1853), Døde og begravede kvinner 1849, side 159.jpg|Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera.}} | |||
I 1848 brøt det ut en '''[[koleraepidemi i Bergen]]''', det var en epidemi som varte i 4-5 måneder. | I 1848 brøt det ut en '''[[koleraepidemi i Bergen]]''', det var en epidemi som varte i 4-5 måneder. | ||
</onlyinclude> | |||
== Historie == | == Historie == | ||
<onlyinclude> | |||
[[Kolera]] er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier. | [[Kolera]] er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier. | ||
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset [[Asylet (Bergen)|Asylet]] rammet, så [[De sjøfarendes fattighus]] og [[Tvangsarbeidsanstalten (Bergen)|Tvangsarbeidsanstalten]]. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på [[Nordnes (strøk)|Nordnes]], [[Nøstet (strøk)|Nøstet]] og [[Dokken (strøk)|Dokken]]. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. | 10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset [[Asylet (Bergen)|Asylet]] rammet, så [[De sjøfarendes fattighus]] og [[Tvangsarbeidsanstalten (Bergen)|Tvangsarbeidsanstalten]]. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på [[Nordnes (strøk)|Nordnes]], [[Nøstet (strøk)|Nøstet]] og [[Dokken (strøk)|Dokken]]. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold.</onlyinclude> | ||
Det ble vedtatt en provisorisk anordning av 22. desember 1848, som blant annet innførte blokade av Bergen. Videre ble det bestemt at det skulle opprettes lokale sunnhetskommisjoner og epidemilasaretter. Det resulterte i at stiftamtmannen oppnevnte en sunnhetskommisjon for å ansette flere leger og opprette kolerasykehus for pleie og desinfeksjon av personer i karantene. Også fartøyer med epidemisk sykdom om bord skulle ligge i karantene, i såkalte karantenehavner. | Det ble vedtatt en provisorisk anordning av 22. desember 1848, som blant annet innførte blokade av Bergen. Videre ble det bestemt at det skulle opprettes lokale sunnhetskommisjoner og epidemilasaretter. Det resulterte i at stiftamtmannen oppnevnte en sunnhetskommisjon for å ansette flere leger og opprette kolerasykehus for pleie og desinfeksjon av personer i karantene. Også fartøyer med epidemisk sykdom om bord skulle ligge i karantene, i såkalte karantenehavner. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Sjukdommer]] | [[Kategori:Sjukdommer]] | ||
[[Kategori:1848]] | [[Kategori:1848]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||