Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Etterstad kolonihaver 1938..png|Eksempel på en kolonihageorganisering: [[Etterstad kolonihager]]|30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938}} | {{thumb|Etterstad kolonihaver 1938..png|Eksempel på en kolonihageorganisering: [[Etterstad kolonihager]]|30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938}} | ||
{{thumb|Solvang kolonihager kart.png|Kart over [[Solvang kolonihager]] som viser anleggets struktur.|OpenStreetMap|2023}} | {{thumb|Solvang kolonihager kart.png|Kart over [[Solvang kolonihager]] som viser anleggets struktur.|OpenStreetMap|2023}} | ||
'''[[Kolonihager i Oslo kommune]]''' er en oversikt over [[kolonihage]]r som ligger innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]]. Flere av disse lå i daværende [[Aker kommune]] da det ble opprettet. | '''[[Kolonihager i Oslo kommune]]''' er en oversikt over [[kolonihage]]r som ligger innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]], disse har tilsammen rundt 1100 parseller, noe over halvparten av alle i landet. Flere av disse lå i daværende [[Aker kommune]] da det ble opprettet. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Blant de som tidlig tok til ordet for kolonihager var statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)|Peter Nøvik]] som holdt i 1897 et foredrag i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av Kristiania kommunes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager. | Blant de som tidlig tok til ordet for kolonihager var statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)|Peter Nøvik]] som holdt i 1897 et foredrag i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av Kristiania kommunes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager. | ||
Også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]] engasjerte seg i saken og som redaktør for ''[[Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem|Husmoderen]]'' skrev hun i 1903 «Særskildt trænges det for Kristianias arbeiderbefolkning. Trænges at den i fristunderne om vaar – og sommerkveldene kunde færdes i det fri og der sysselsette sig med ting, som samler familien i fælles interesser og- ret benyttet- giver alle fra den ældste til den yngste i familien glæder, som gatelivet og byfornøyelsen aldri kan byde». | |||
Den første kolonihagen i [[Oslo|Kristiania]] kom imidlertid i 1907 da kommunen la ut parseller på den gamle søppelfyllingen på [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og et tilholdsted for såkalte dagdrivere. [[Rodeløkkens kolonihager]], under navnet ''Kristiania Småhaver'' var da ment som et tilbud for barnefamilier i leiligheter, som rekreasjon og for å dyrke egen mat. | Den første kolonihagen i [[Oslo|Kristiania]] kom imidlertid i 1907 da kommunen la ut parseller på den gamle søppelfyllingen på [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og et tilholdsted for såkalte dagdrivere. [[Rodeløkkens kolonihager]], under navnet ''Kristiania Småhaver'' var da ment som et tilbud for barnefamilier i leiligheter, som rekreasjon og for å dyrke egen mat. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
== Press på arealene == | == Press på arealene == | ||
Det er press på arealene i Oslo, særlig jo mer sentralt i byen en kommer. Det har ikke vært opplagt at kolonihagenes leiekontrakter med kommunen skulle være evigvarende. To kolonihager er gjennom historien blitt lagt ned av utbyggingsårsaker, men begge fikk etter noen år erstatningsområder. | |||
Oslo bystyre vedtok i 1965 å legge ned Sogn hagekoloni etter at leiekontrakten gikk ut for å gi plass til utbygging av blant annet studentboliger og parkeringsplasser. Dette medførte store protester og diskusjoner som førte til at ble leiekontrakten forlenget i 1972. På 1990-tallet dukket diskusjonen opp igjen da det ble tatt til orde for å bruke arealet til Sogn hagekoloni og deler av Solvang hagekolonier til boligbygging. Også denne gang ble planene stoppet etter nye store protester som medførte at i 2000 ble det skrevet 25 års leiekontrakt med kommunen. | |||
Det er ikke klart hva som vil skje med disse områdene etter 2025, men det er gitt politiske signaler om at leiekontraktene vil bli forlenget. | |||
== Nyere tid == | == Nyere tid == | ||
| Linje 57: | Linje 64: | ||
* [https://www.kolonihager.no/ Norsk kolonihageforbund], nettside | * [https://www.kolonihager.no/ Norsk kolonihageforbund], nettside | ||
* [https://www.google.com/url?q=https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/kolonihager-rapport.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwiS0rGvmfn-AhV3SfEDHYVNDrMQFnoECAcQAg&usg=AOvVaw2S4gRGO3zZIcx3TvC-Q3ZM Kolonihager i Oslo : vurdering av kulturminneverdi], [[Byantikvaren i Oslo]], 2001 | * [https://www.google.com/url?q=https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/kolonihager-rapport.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwiS0rGvmfn-AhV3SfEDHYVNDrMQFnoECAcQAg&usg=AOvVaw2S4gRGO3zZIcx3TvC-Q3ZM Kolonihager i Oslo : vurdering av kulturminneverdi], [[Byantikvaren i Oslo]], 2001 | ||
* [https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/annesol-simensen-forer-en-gammel-arbeidertradisjon-videre-6.469.705414.8841e60fce Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre], ''FriFagbevegelse'', 28. mai 2020 | |||
{{Oslos geografi}} | {{Oslos geografi}} | ||
[[Kategori:Lister]] | [[Kategori:Lister]] | ||