Skribenter
95 088
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Bærumsbanen]] på Haslum stasjon i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs (Bærum)|Avløs]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Bærumsbanen]] på Haslum stasjon i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs (Bærum)|Avløs]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
'''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]] | '''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. | ||
Etter at forbindelseslinjen fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble tatt i bruk 1942, ble Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til [[Kolsås stasjon]], og | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Bærumsbanen}} | |||
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua]] og [[Avløs (Bærum)|Avløs]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | |||
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | |||
== Kolsåsbanen == | |||
Etter at forbindelseslinjen fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble tatt i bruk 1942, ble Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til [[Kolsås stasjon]], og Bærumsbanen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene, Type C1, ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås via [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og ført videre inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. | |||
Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971. | Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971. | ||
I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på [[Stortinget stasjon]], fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning. | |||
I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning. | |||
== Oppgradering til T-banestandard == | == Oppgradering til T-banestandard == | ||