Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua]] og [[Avløs (Bærum)|Avløs]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua]] og [[Avløs (Bærum)|Avløs]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | ||
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon og Kolsås stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | ||
== Kolsåsbanen == | == Kolsåsbanen == | ||