Skribenter
95 108
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Lilleakerbanen|Bærumsbanen}} | {{Utdypende artikkel|Lilleakerbanen|Bærumsbanen}} | ||
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. | ||
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon og Kolsås stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon og Kolsås stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. | ||