Kolsåsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor.  
Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som [[Bærumsbanen]] til [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]] og [[Avløs stasjon]], og videre i 1930 til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor.  


En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]] (se bildet fra Haslum stasjon og Kolsås stasjon), og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]].
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på [[Kolsås stasjon]] og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i [[nybarokk]] med såkalt [[seteritak]], og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]]. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]].


== Kolsåsbanen ==
== Kolsåsbanen ==
Skribenter
95 108

redigeringer