Kolsåstoppen

Kolsås, skogkledd ås i Bærum med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, Nordre Kolsås, 379 moh, og Søndre Kolsås, ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør. Særlig fra toppen av stupet i sør er det vid utsikt over Bærum og Oslofjordens indre basseng. Ved foten under stupet i sørvest er endestasjon for Kolsåsbanen fra Oslo. Inne i fjellet lå inntil 1994 hovedkvarteret for NATOs nordkommando (se Kolsås leir). Åsen har gitt navn til boligområdet her, med villabebyggelse særlig fra tiden etter den annen verdenskrig. Slalåmbakke på nordsiden, se Kolsås skisenter.

Fire bygdeborger er registrert på Kolsås. Tjuvenborgen ved Knabberud skal ha navn etter Ole Høiland som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan opp for Dalbo er best bevart. Den tredje borgen lå rett opp for KIF-hytta; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.

Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter gården Kolsberg, eller det kan bety «ås med koller». Geologi

Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet. Det går en egen geologisti fra Gjettum stasjon til søndre Kolsås. Her finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr. Klatresport

Kolsås har i hundre år stått sentralt i norsk klatresport, særlig sørveggen på Søndre Kolsås. Klatrefeltene omfatter i alt ca. 220 ruter. Filosofen og klatreren Peter Wessel Zappfe kalte Kolsås for «Bærums Akropolis».