Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført "på samme tomt som den første". I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]. | Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført "på samme tomt som den første". I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]. | ||
Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob von Scheel|Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | ||
Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832. | Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832. | ||