3 729
redigeringer
Kommandantgården i Fredrikstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. feb. 2008 kl. 11:01
, 10. feb. 2008ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]]''', som først ble bygget i 1695, har vært åsted for store og små beslutninger for [[Fredrikstad festning|festningen]] og dens soldater. Som alle andre hus i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] har kommandantgården rommet mennesker som har levd sine liv i det store og det små.</onlyinclude> | '''[[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]]''', som først ble bygget i 1695, har vært åsted for store og små beslutninger for [[Fredrikstad festning|festningen]] og dens soldater. Som alle andre hus i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] har kommandantgården rommet mennesker som har levd sine liv i det store og det små.</onlyinclude> | ||
[[Bilde:Kommandantgarden_gard.jpg|thumb|I gården til kommandanten]] | |||
Kommandantgården ble først bygget i 1695 som en erstatning etter kommandanthuset på [[Isegran i Fredrikstad|Isegran]]. Huset blir oppgitt å ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført «på samme tomt som den første. I sin lengde og bredde har kommandantgården huset mennesker i lykke og ulykke. | |||
Kommandantgården brant i 1764, og ble gjenreist i 1768 som privatbolig for enten Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Dette er årsaken til at gården også er kjent som Tollerens hus. | Kommandantgården brant i 1764, og ble gjenreist i 1768 som privatbolig for enten Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Dette er årsaken til at gården også er kjent som Tollerens hus. | ||