lokalhistoriewiki.no

Kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 11:06

1 349 byte lagt til ,  18. mai 2022
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.
En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.


Linje 21: Linje 19:
Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)|Ski]] i [[Ski kommune]].  
Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)|Ski]] i [[Ski kommune]].  


Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder/ladesteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpsteder/ladesteder og herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke.   
Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpstederog herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke. [[Ladested|Ladestedene]] havna i en mellomstilling. På den ene sida hadde de noen av byprivilegiene, på den andre ble de regna som formannskapsdistrikt/herredskommuner i den lokaldemokratiske organiseringa. Men ladesteder som ble oppretta mellom 1837 og 1865 kunne velge å bli administrative byer, og det gjorde alle de åtte stedene som fikk den statusen i perioden. Noen av de eldre ladestedene fikk også mulighet til å gå over til å bli administrative byer, som f.eks. [[Hølen]]. Forskjellen mellom kjøpstad og ladested ble oppheva i 1960-åra. 
 
I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. I 1964 kom en viktig endring, ved at byene ble innlemma i fylkeskommunene. Helt fram til dette året hadde de stått utafor fylkesstrukturen. Det hadde vært problematisk med tanke på byutvidelser - hver gang en by utvida sine grenser, mista fylkeskommunen inntekter fra områdene som ble innlemma. 
 
Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting.   
 
== Litteratur og kilder ==


I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting.
* [https://snl.no/bykommune Bykommune] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/herredskommune Herredskommune] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/kommune Kommune] i ''Store norske leksikon''.
* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.
* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.


[[Kategori:Kommuner]]
[[Kategori:Kommuner]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1739100»