276 462
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)|Ski]] i [[Ski kommune]]. | Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)|Ski]] i [[Ski kommune]]. | ||
Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder | Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpstederog herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke. [[Ladested|Ladestedene]] havna i en mellomstilling. På den ene sida hadde de noen av byprivilegiene, på den andre ble de regna som formannskapsdistrikt/herredskommuner i den lokaldemokratiske organiseringa. Men ladesteder som ble oppretta mellom 1837 og 1865 kunne velge å bli administrative byer, og det gjorde alle de åtte stedene som fikk den statusen i perioden. Noen av de eldre ladestedene fikk også mulighet til å gå over til å bli administrative byer, som f.eks. [[Hølen]]. Forskjellen mellom kjøpstad og ladested ble oppheva i 1960-åra. | ||
I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. | I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. I 1964 kom en viktig endring, ved at byene ble innlemma i fylkeskommunene. Helt fram til dette året hadde de stått utafor fylkesstrukturen. Det hadde vært problematisk med tanke på byutvidelser - hver gang en by utvida sine grenser, mista fylkeskommunen inntekter fra områdene som ble innlemma. | ||
[[Kategori: | Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting. | ||
== Litteratur og kilder == | |||
* [https://snl.no/bykommune Bykommune] i ''Store norske leksikon''. | |||
* [https://snl.no/herredskommune Herredskommune] i ''Store norske leksikon''. | |||
* [https://snl.no/kommune Kommune] i ''Store norske leksikon''. | |||
* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}. | |||
* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}. | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bygd, by, kommune]] |