Kommunedeler i Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner
(flytter Marthe Glads fra sletta kategori) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Med '''[[kommunedeler i Fredrikstad kommune]] menes administrative kommunedeler som har egne kommunedelsutvalg. De 21 kommunedelene (2016) er stort sett sammenfallende med [[skolekrets]]ene for ungdomsskolen. | |||
I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1964 og 1994 ble de tidligere kommunene definert som kommunedeler. Dette gjelder [[Glemmen kommune|Glemmen]] som ble innlemma i 1964 og [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]], [[Borge kommune (Østfold)|Borge]] og [[Onsøy kommune|Onsøy]] som ble innlemma i 1964. I tillegg regna man tidligere [[Tornsnes kommune|Tornes]] som en kommunedel - denne kommunen ble innlemma i Borge i 1964, og dermed ble den en del av Fredrikstad i 1994. Fredrikstad kommune slik den var fram til 1964 ble i 1994 definert som kommunedel sentrum. | |||
I 2000-åra så man at dette ikke var en funksjonell ordning. Det var store forskjeller i folketall mellom kommunedelene, og grensene svarte ikke til dagens behov. De gamle kommunegrensene går tilbake til sokne- og prestegjeldsgrenser som ble satt i [[middelalderen]], og å bruke dem førte til at det var problematisk å få et aktivt lokaldemokrati på kommunedelnivå. Det ble derfor tegna opp 23 kommunedeler. Etter en tid ble dette justert ved at tre av dem ble slått sammen, slik at det pr. 2016 er 21 kommunedeler. | |||
Det må nevnes at ved siden av de formelle kommunedelene opererer man i dagligtale med begrepene bydeler og strøk. De fleste som bor i Fredrikstad vil heller bruke disse mer uformelle områdene for å forklare hvor de bor eller jobber. | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kommunedeler|Fredrikstad]] | ||
Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 06:23
Med kommunedeler i Fredrikstad kommune menes administrative kommunedeler som har egne kommunedelsutvalg. De 21 kommunedelene (2016) er stort sett sammenfallende med skolekretsene for ungdomsskolen.
I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1964 og 1994 ble de tidligere kommunene definert som kommunedeler. Dette gjelder Glemmen som ble innlemma i 1964 og Kråkerøy, Rolvsøy, Borge og Onsøy som ble innlemma i 1964. I tillegg regna man tidligere Tornes som en kommunedel - denne kommunen ble innlemma i Borge i 1964, og dermed ble den en del av Fredrikstad i 1994. Fredrikstad kommune slik den var fram til 1964 ble i 1994 definert som kommunedel sentrum.
I 2000-åra så man at dette ikke var en funksjonell ordning. Det var store forskjeller i folketall mellom kommunedelene, og grensene svarte ikke til dagens behov. De gamle kommunegrensene går tilbake til sokne- og prestegjeldsgrenser som ble satt i middelalderen, og å bruke dem førte til at det var problematisk å få et aktivt lokaldemokrati på kommunedelnivå. Det ble derfor tegna opp 23 kommunedeler. Etter en tid ble dette justert ved at tre av dem ble slått sammen, slik at det pr. 2016 er 21 kommunedeler.
Det må nevnes at ved siden av de formelle kommunedelene opererer man i dagligtale med begrepene bydeler og strøk. De fleste som bor i Fredrikstad vil heller bruke disse mer uformelle områdene for å forklare hvor de bor eller jobber.