Kommunestyre: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «kommmune» til «kommune»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «kommmune» til «kommune»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:


==Struktur==
==Struktur==
{{thumb |Herredsstyret i Rollag 1913.JPG|Herredsstyret i [[Rollag kommune|Rollag]] i 1913. Daværende ordfører, [[Besse N. Haugejorden]], som nr. 5 fra venstre. Ukjent fotograf, fra boka ''Rollag og Veggli herreds historie'', Stærnes 1914.}}
{{thumb |Herredsstyret i Rollag 1913.JPG|Herredsstyret i [[Rollag kommune|Rollag]] i 1913. Daværende ordfører, [[Besse N. Haugejorden]], ses som nr. 5 fra venstre i første rad. |[[Narve Skarpmoen]], trykket i boka ''Rollag og Veggli herreds historie'' (Stærnes 1914).}}
Kommunestyret velger når det konsituerer seg etter valget minst fem blant de faste medlemmene til [[formannskap]]et. Dette fungerer som forberedende organ for kommunestyret, og har også delegert myndighet til å fatte vedtak i mindre saker og enkelte typer hastesaker. Blant formannskapets medlemmer velges en ordfører og en varaordfører. Enkelte kommuner praktiserer direkte valg av ordfører.
Kommunestyret velger når det konsituerer seg etter valget minst fem blant de faste medlemmene til [[formannskap]]et. Dette fungerer som forberedende organ for kommunestyret, og har også delegert myndighet til å fatte vedtak i mindre saker og enkelte typer hastesaker. Blant formannskapets medlemmer velges en ordfører og en varaordfører. Enkelte kommuner praktiserer direkte valg av ordfører.


Linje 23: Linje 23:


Kommunestyret kan opprette faste utvalg for forskjellige formål, for eksempel utvalg for skole og oppvekst, kultur, plan- og bygningssaker og så videre. Utvalgene må ha minst tre medlemmer, men ellers står kommunene svært fritt til å styre antall utvalg og hvor mange medlemmer de skal ha. Det kan også opprettes kommunedelsutvalg, i byer gjerne kalt bydelsutvalg.
Kommunestyret kan opprette faste utvalg for forskjellige formål, for eksempel utvalg for skole og oppvekst, kultur, plan- og bygningssaker og så videre. Utvalgene må ha minst tre medlemmer, men ellers står kommunene svært fritt til å styre antall utvalg og hvor mange medlemmer de skal ha. Det kan også opprettes kommunedelsutvalg, i byer gjerne kalt bydelsutvalg.
Konstituering skjedde til og med valget i 1991 i januar året etter valget, men har etter endring i ''kommuneloven'' i 1992 skjedd i oktober, altså rett etter valget. Årsaken til endringa er at det nye kommunestyret da får fastlegge budsjettet for det første året i sin periode.


==Valg==
==Valg==
{{utdypende artikkel|Kommunestyre- og fylkestingsvalg}}.


Valg foretas som nevnt hvert fjerde år, og holdes samtidig for kommunestyrer og [[fylkesting]]. Siste valg i skrivende stund var i 2015, og neste er høsten 2019.  
Valg foretas som nevnt hvert fjerde år, og holdes samtidig for kommunestyrer og [[fylkesting]]. Siste valg i skrivende stund var i 2015, og neste er høsten 2019.  
Linje 32: Linje 36:
Mandatfordeling skjer etter en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]].  
Mandatfordeling skjer etter en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]].  


Alle som har stemmerett ved valget, det vil si personer som fyller atten år senest før utgangen av valgåret og som er registrert som bosatt i kommunen, er valgbare og pliktige til å ta imot valg. Dersom det er egne valg til kommunedelsutvalg kan valgbarhet begrenses til personer bosatt i kommmunedelen. Enkelte personer i kommunens administrasjon, som rådmannen og regnskapssjefen, er allikevel ikke valgbare. Dersom personen fratrer en slik stilling før kommunestyret trer i funkson er hen allikevel valgbar. Dersom man har sittet i kommunestyret i de siste fire år kan man kreve seg fritatt fra valg. Personer som er medlem av et registrert politisk parti kan nekte å stå på liste for et annet parti. De som ikke har nådd stemmerettsalder, altså de som fyller atten i løpet av valgåret, men som ikke er atten på valgdagen, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.
Alle som har stemmerett ved valget, det vil si personer som fyller atten år senest før utgangen av valgåret og som er registrert som bosatt i kommunen, er valgbare og pliktige til å ta imot valg. Dersom det er egne valg til kommunedelsutvalg kan valgbarhet begrenses til personer bosatt i kommunedelen. Enkelte personer i kommunens administrasjon, som rådmannen og regnskapssjefen, er allikevel ikke valgbare. Dersom personen fratrer en slik stilling før kommunestyret trer i funkson er hen allikevel valgbar. Dersom man har sittet i kommunestyret i de siste fire år kan man kreve seg fritatt fra valg. Personer som er medlem av et registrert politisk parti kan nekte å stå på liste for et annet parti. De som ikke har nådd stemmerettsalder, altså de som fyller atten i løpet av valgåret, men som ikke er atten på valgdagen, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.


Personer som mister stemmeretten er ikke valgbare, men under dagens lovgivning er det svært få dette gjelder. Mer aktuelt er tap av valgbarhet til kommunestyret. Det inntreffer dersom personen flytter ut av kommunen. Dersom det skjer i en kommunestyreperiode må personen tre ut av kommunestyret, og vararepresentant møter i stedet. Dersom en valgt person flytter tilbake til kommunen i løpet av perioden, vil hen få tilbake plassen i kommunestyret. Det er også mulig for kommunestyret å suspendere en representant som har gjort seg skyldig i visse brudd på ''[[straffeloven]]'', dersom lovbruddet er relatert til utøving av verv i tjenste for kommunen. Suspensjon gjelder til saken er rettskraftig avgjort. Dersom det gjelder brudd på straffelovens § 151–154, som omhandler forskjellige former for valgfusk, trenger det ikke å være relatert til utøvelsen av vervet.
Personer som mister stemmeretten er ikke valgbare, men under dagens lovgivning er det svært få dette gjelder. Mer aktuelt er tap av valgbarhet til kommunestyret. Det inntreffer dersom personen flytter ut av kommunen. Dersom det skjer i en kommunestyreperiode må personen tre ut av kommunestyret, og vararepresentant møter i stedet. Dersom en valgt person flytter tilbake til kommunen i løpet av perioden, vil hen få tilbake plassen i kommunestyret. Det er også mulig for kommunestyret å suspendere en representant som har gjort seg skyldig i visse brudd på ''[[straffeloven]]'', dersom lovbruddet er relatert til utøving av verv i tjenste for kommunen. Suspensjon gjelder til saken er rettskraftig avgjort. Dersom det gjelder brudd på straffelovens § 151–154, som omhandler forskjellige former for valgfusk, trenger det ikke å være relatert til utøvelsen av vervet.
Linje 45: Linje 49:
* {{WP-lenke|Kommunestyre|nb}}.
* {{WP-lenke|Kommunestyre|nb}}.


[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer