Kommuniserte minner: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Jobr flyttet siden Metode:Kommuniserte minner til Hjelp:Kommuniserte minner uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Metode:Kommuniserte minner|Kommuniserte minner]] er et begrep Bjarne Hodne lanserte i 1981 for å beskrive ”egne eller andres personlige minner om hendelser og/eller opplevelser som er fortalt/fortelles til andre”<ref>Hodne 1983:14</ref>. Begrepet er viktig i studiet av [[Metode:muntlige kilder|muntlige kilder]] fordi man for eksempel i intervjuer kan komme borti at fortelleren gjengir noe som tydelig har blitt fortalt før - det bærer tegn på standardisering gjennom [[tradering]]. Man kan se (eller høre) at fortellingen er mer eller mindre strømlinjeformet, eller den kan ha ”punch-lines” som tydelig er innøvd gjennom gjentatt gjenfortelling av hendelsen.  
[[Hjelp:Kommuniserte minner|Kommuniserte minner]] er et begrep Bjarne Hodne lanserte i 1981 for å beskrive ”egne eller andres personlige minner om hendelser og/eller opplevelser som er fortalt/fortelles til andre”<ref>Hodne 1983:14</ref>. Begrepet er viktig i studiet av [[Hjelp:muntlige kilder|muntlige kilder]] fordi man for eksempel i intervjuer kan komme borti at fortelleren gjengir noe som tydelig har blitt fortalt før - det bærer tegn på standardisering gjennom [[tradering]]. Man kan se (eller høre) at fortellingen er mer eller mindre strømlinjeformet, eller den kan ha ”punch-lines” som tydelig er innøvd gjennom gjentatt gjenfortelling av hendelsen.  
   
   
Kommuniserte minner har en egen verdi som kilder i og med at de kan gi informasjon om mer enn informantens egne vurderinger av det som fortelles. [[Anne Eriksen]] og [[ Birgit Herzberg Johnsen]] skriver at ”Slike muntlige kilder gir uttrykk for folks oppfatninger og vurderinger av egen eller andres situasjon, og de skapes mellom mennesker i samme enhetskultur.”<ref>Eriksen og Herzberg Johnsen 1993:8</ref>.  
Kommuniserte minner har en egen verdi som kilder i og med at de kan gi informasjon om mer enn informantens egne vurderinger av det som fortelles. [[Anne Eriksen]] og [[ Birgit Herzberg Johnsen]] skriver at ”Slike muntlige kilder gir uttrykk for folks oppfatninger og vurderinger av egen eller andres situasjon, og de skapes mellom mennesker i samme enhetskultur.”<ref>Eriksen og Herzberg Johnsen 1993:8</ref>.