Kongens fortjenstmedalje: Forskjell mellom sideversjoner

'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.

Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenestemedaljen blir mottagerens eiendom.

Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenestmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]]. Høyest , og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].

Fortjenestmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.

*[http://www.kongehuset.no/c27050/artikkel/vis.html?tid=27598 Det Norske Kongehus - Kongens fortjenestmedalje]

[[Kategori:Kongens fortjenestmedalje| ]]

[[Kategori:Norske ordener]]