Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (korr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|36. Fredriksstad. - no-nb digifoto 20151009 00273 bldsa PK06463.jpg|Jernbaneparken med Kongens gate i venstre kant og Welhavens gate oppe på «vollen».|Sigurd Østberg|1920-30}} | {{thumb|36. Fredriksstad. - no-nb digifoto 20151009 00273 bldsa PK06463.jpg|Jernbaneparken med Kongens gate i venstre kant og Welhavens gate oppe på «vollen».|Sigurd Østberg|1920-30}} | ||
{{thumb|364. Parti fra Fredriksstad. - no-nb digifoto 20151030 00110 bldsa PK06645.jpg|Her er Kongens gate ennå ikke trukket helt ut til J.N. Jacobsensgate i vest, men den laftede katolske kirken og prestegården er lett gjenkjennelige i høyre del av bildet.|J.H. Küenholdt A/S|1920-30}} | {{thumb|364. Parti fra Fredriksstad. - no-nb digifoto 20151030 00110 bldsa PK06645.jpg|Her er Kongens gate ennå ikke trukket helt ut til J.N. Jacobsensgate i vest, men den laftede katolske kirken og prestegården er lett gjenkjennelige i høyre del av bildet.|J.H. Küenholdt A/S|1920-30}} | ||
'''[[Kongens gate (Fredrikstad)|Kongens gate]]''' ligger i bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] på Vestsiden i [[Fredrikstad kommune]]. Gaten ble anlagt på slutten av 1800-tallet, og strakk seg den gang over et høydedrag fra [[J.N.Jacobsens gate|Julius N. Jacobsens gate]] i vest til [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]] i øst. På amtskartet over den østlige delen av vestre | '''[[Kongens gate (Fredrikstad)|Kongens gate]]''' ligger i bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] på Vestsiden i [[Fredrikstad kommune]]. Gaten ble anlagt på slutten av 1800-tallet, og strakk seg den gang over et høydedrag fra [[J.N.Jacobsens gate|Julius N. Jacobsens gate]] i vest til [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]] i øst. På amtskartet over den østlige delen av vestre Fredrikstad fra 1912 vises en tenkt eller planlagt forlengelse til [[Jernbanegata (Fredrikstad)|Jernbanegaten]] i øst. | ||
Da de nye gatene på Vestsiden, eller i [[Forstaden (Fredrikstad)|Forstaden]] som denne delen av Fredrikstad også ble kalt, skulle få navn var gatenavnkomiteen innstilt på at de svenske kongelige skulle oppkalles. Forslagene var Kong Oscars, Dronning Sophies og Kronprins Gustafs gate, men siden unionen ble betraktet med stadig mer skepsis valgtes istedet de mer | Da de nye gatene på Vestsiden, eller i [[Forstaden (Fredrikstad)|Forstaden]] som denne delen av Fredrikstad også ble kalt, skulle få navn var gatenavnkomiteen innstilt på at de svenske kongelige skulle oppkalles. Forslagene var Kong Oscars, Dronning Sophies og Kronprins Gustafs gate, men siden unionen ble betraktet med stadig mer skepsis valgtes istedet de mer nøytrale navnene Kongens gate, [[Dronningens gate (Fredrikstad)|Dronningens gate]] (parallelt med Kongens gate, på nordsiden) og [[Kronprinsens gate (Fredrikstad)|Kronprinsens gate]], mellom Vesterelva og [[Kirkeparken (Fredrikstad)|Kirkeparken]].<ref>Poppe (2000): 41–42.</ref> | ||
Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken), som [[Gerd Brantenberg]] forteller i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.» | Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken), som [[Gerd Brantenberg]] forteller i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.» | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike. | Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike. | ||
Det katolske [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)|St. Josephs hospital]] lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]] i området ved [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Jernbaneparken]] på Cicignon i | Det katolske [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)|St. Josephs hospital]] lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]] i området ved [[Jernbaneparken (Fredrikstad)|Jernbaneparken]] på Cicignon i Fredrikstad kommunestyre. Blant bebyggelsens forsvarere var Gudveig Holmesland fra Venstre som innvendte at det ville være «dypt beklagelig at det særpregede villastrøket ved jernbanen skulle ødelegges. La oss nekte å godta at Kongens gate 2 som er en av de vakreste bygninger i Fredrikstad, blir revet».<ref>Skahjem (1996): 124-125.</ref> Hun fikk motstand fra Arbeiderparti- og Høyrerepresentanter som rett nok synes det var beklagelig, men når en hadde valgt å få SØF til Fredrikstad så måtte bygninger ofres. En av representantene mente at «det var umulig å lage omelett uten å knuse egg». | ||
== – nytt liv for kvadraturen etter 2020? == | == – nytt liv for kvadraturen etter 2020? == | ||