Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V») |
|||
(43 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | {{thumb|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | ||
'''[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. | '''[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer. | ||
Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata. | Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata. | ||
På 1920-tallet ble det gamle karakteristiske opphøyde fortauet på sørsiden av gata ytterst mot vest planert bort for å øke bredden i kjørebanen for igjen å få plass til trikkespor. | |||
I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer. | I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer. | ||
Mellom [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av | Mellom [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av gata mot elva lå Rådstuealmenningen. | ||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Linje 26: | Linje 28: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|[[Trondheim folkebibliotek]], tidligere [[Trondheim gamle rådhus|rådhuset]]. I [[middelalderen]] lå [[Fransiskanerklosteret (Trondheim)|Fransiskanerklosteret]] her. | |[[Trondheim folkebibliotek]], tidligere magistraten og [[Trondheim gamle rådhus|rådhuset]]. I [[middelalderen]] lå [[Fransiskanerklosteret (Trondheim)|Fransiskanerklosteret]] her. | ||
|[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]] | |[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 74: | Linje 76: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|[[Trondheim Torg]]. I 1891 etablerte [[Olav P. Skjevlo]] fotoforretning her, som ble overtatt av [[Georg Falck ( | |[[Trondheim Torg]]. I 1891 etablerte [[Olav P. Skjevlo]] fotoforretning her, som ble overtatt av [[Georg Anton Falck (1878–1951)|Georg Falck]] i 1912. | ||
|[[Fil:Trondheim - no-nb digifoto 20150122 00120 NB MIT FNR 19994.jpg|120px]] | |[[Fil:Trondheim - no-nb digifoto 20150122 00120 NB MIT FNR 19994.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 110: | Linje 112: | ||
|1963 | |1963 | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Oppført for skipsreder [[H. Irgens Larsen]], ark. [[Esben Poulsson]]. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet. Senere kalt [[Dørumgården (Trondheim)|Dørumgården]] og [[Munken (Trondheim)|Munken]]. | |Oppført for skipsreder [[H. Irgens Larsen]], ark. [[Esben Poulsson]]. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet som fra 1800 ble koblet sammen med gården nedenfor i Munkegata 21. Huset fra 1812-1835 Svaneapoteket. Senere kalt [[Dørumgården (Trondheim)|Dørumgården]] og [[Munken (Trondheim)|Munken]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 146: | Linje 148: | ||
|1891 | |1891 | ||
| | | | ||
|Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen | |Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen. [[Restaurant Trubadur]] kom i 1946. I 2000 brant det her, og verdifulle malerier, bl.a. av Ernst Biermann ble flammenes rov. | ||
| | |||
|- | |||
|36 | |||
|1842/1880 | |||
|Forretningsgård | |||
Bolig | |||
|Gården har huset mange bakere kjent helt fra tiden rundt bybrannen i 1842 og frem til starten på 1980-tallet. Den første var bagermester Stephen Nielsen og den siste var Hybert Sand som drev H. Sands Dampbageri- og konditori. Den ble drevet videre av hans barn. Før bybrannen i 1842 gikk det ei veit gjennom eiendommen kalt Lilleplassveita. Gården ble gjenoppbygd etter brann i 1879 og stod ferdig året etter. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 224: | Linje 233: | ||
|1724 | |1724 | ||
| | | | ||
| | |Tilhører [[Trondhjems Hospital]] | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 234: | Linje 243: | ||
|- | |- | ||
|85 | |85 | ||
| | |1732–1733 | ||
| | |Fengsel | ||
|[[Trondheim tukthus]]. Tidligere på nr. 85–87 [[Kommissarieløkken (Trondheim)|Kommissarieløkken]]. | |[[Trondheim tukthus]] store deler av den opprinnelige bygningen ble revet i 1974. Tidligere på nr. 85–87 [[Kommissarieløkken (Trondheim)|Kommissarieløkken]]. | ||
| | |[[Fil:Tukthuset Trondheim.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|87 | |87 | ||
Linje 251: | Linje 260: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|91a | |91a-b | ||
| | |1843 | ||
| | |Omsorgsboliger | ||
|[[Thomas Angells stuer]]. | |[[Thomas Angells stuer]]. Fattighuset (aldershjem) i 91b, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). | ||
|[[Fil:Thomas Angells stuer - Det gamle Fattighuset, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0223.jpg|120px]] | |[[Fil:Thomas Angells stuer - Det gamle Fattighuset, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0223.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|93 | |93 | ||
| | |1805 | ||
| | |Sykehus | ||
|[[Trondhjems borgerlige sykehus]]. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], ligger [[Det militære sykehus (Trondheim)|Det militære sykehus]]. | |[[Trondhjems borgerlige sykehus]], også kalt ''Kalvskinnet sykehus''. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], ligger [[Det militære sykehus (Trondheim)|Det militære sykehus]]. ark. [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]] fra 1830. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|95 | |95 | ||
|1837-1838 | |||
| | | | ||
|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)|Overgevaldigerboligen]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), [[Trondheim yrkesskole]] ble etablert her, og med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)|Slaveriet]], ark. [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]]. I dag [[Justismuseet]]. | |||
|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)|Overgevaldigerboligen]] og [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)|Slaveriet]]. [[ | |[[Fil:Justismuseet (Trondheim).jpeg|120px]] | ||
| | |||
|- | |- | ||
|97 | |97 | ||
|1837-1838 | |||
| | | | ||
| | |Den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]]. Vaktstyrke, militær rettsstue og fengsel, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863) og [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]]. Den eldste vaktboligen i tre var bygd i 1756. | ||
|[[Fil:Skansen - Skansevakten, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0232.jpg|120px]] | |[[Fil:Skansen - Skansevakten, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0232.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 298: | Linje 307: | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}}. | * {{Trondheim byleksikon 1996}}. | ||
{{Artikkelkoord|63.43055|N|10.39106|Ø}} | {{Artikkelkoord|63.43055|N|10.39106|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Veger]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |