Kongens gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»)
 
(38 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}}
{{thumb|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}}
'''[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gaten fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)|Torget]].  
'''[[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer.  


Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.  
Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.  
På 1920-tallet ble det gamle karakteristiske opphøyde fortauet på sørsiden av gata ytterst mot vest planert bort for å øke bredden i kjørebanen for igjen å få plass til trikkespor.


I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer.  
I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer.  


Mellom [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av gaten mot elva lå Rådstuealmenningen.
Mellom [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av gata mot elva lå Rådstuealmenningen.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 74: Linje 76:
|
|
|
|
|[[Trondheim Torg]]. I 1891 etablerte [[Olav P. Skjevlo]] fotoforretning her, som ble overtatt av [[Georg Falck (1883–1947)|Georg Falck]] i 1912.
|[[Trondheim Torg]]. I 1891 etablerte [[Olav P. Skjevlo]] fotoforretning her, som ble overtatt av [[Georg Anton Falck (1878–1951)|Georg Falck]] i 1912.
|[[Fil:Trondheim - no-nb digifoto 20150122 00120 NB MIT FNR 19994.jpg|120px]]
|[[Fil:Trondheim - no-nb digifoto 20150122 00120 NB MIT FNR 19994.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 110: Linje 112:
|1963
|1963
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Oppført for skipsreder [[H. Irgens Larsen]], ark. [[Esben Poulsson]]. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet. Senere kalt [[Dørumgården (Trondheim)|Dørumgården]] og [[Munken (Trondheim)|Munken]].
|Oppført for skipsreder [[H. Irgens Larsen]], ark. [[Esben Poulsson]]. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet som fra 1800 ble koblet sammen med gården nedenfor i Munkegata 21. Huset fra 1812-1835 Svaneapoteket. Senere kalt [[Dørumgården (Trondheim)|Dørumgården]] og [[Munken (Trondheim)|Munken]].
|
|
|-
|-
Linje 146: Linje 148:
|1891
|1891
|
|
|Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen. Trubadur kom i 1946. [[Restaurant Trubadur]]. I 2000 brant det her, og verdifulle malerier, bl.a. av Ernst Biermann ble flammenes rov.
|Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen. [[Restaurant Trubadur]] kom i 1946. I 2000 brant det her, og verdifulle malerier, bl.a. av Ernst Biermann ble flammenes rov.
|
|-
|36
|1842/1880
|Forretningsgård
Bolig
|Gården har huset mange bakere kjent helt fra tiden rundt bybrannen i 1842 og frem til starten på 1980-tallet. Den første var bagermester Stephen Nielsen og den siste var Hybert Sand som drev H. Sands Dampbageri- og konditori. Den ble drevet videre av hans barn. Før bybrannen i 1842 gikk det ei veit gjennom eiendommen kalt Lilleplassveita. Gården ble gjenoppbygd etter brann i 1879 og stod ferdig året etter.  
|
|
|-
|-
Linje 234: Linje 243:
|-
|-
|85
|85
|
|1732–1733
|
|Fengsel
|[[Trondheim tukthus]]. Tidligere på nr. 85–87 [[Kommissarieløkken (Trondheim)|Kommissarieløkken]].
|[[Trondheim tukthus]] store deler av den opprinnelige bygningen ble revet i 1974. Tidligere på nr. 85–87 [[Kommissarieløkken (Trondheim)|Kommissarieløkken]].
|
|[[Fil:Tukthuset Trondheim.jpg|120px]]
|-
|-
|87
|87
Linje 251: Linje 260:
|
|
|-
|-
|91a
|91a-b
|
|1843
|
|Omsorgsboliger
|[[Thomas Angells stuer]].
|[[Thomas Angells stuer]]. Fattighuset (aldershjem) i 91b, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863).
|[[Fil:Thomas Angells stuer - Det gamle Fattighuset, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0223.jpg|120px]]
|[[Fil:Thomas Angells stuer - Det gamle Fattighuset, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0223.jpg|120px]]
|-
|-
|93
|93
|
|1805
|
|Sykehus
|[[Trondhjems borgerlige sykehus]]. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], ligger [[Det militære sykehus (Trondheim)|Det militære sykehus]].
|[[Trondhjems borgerlige sykehus]], også kalt ''Kalvskinnet sykehus''. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], ligger [[Det militære sykehus (Trondheim)|Det militære sykehus]]. ark. [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]] fra 1830.
|
|  
|-
|-
|95
|95
|1837-1838
|
|
|
|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)|Overgevaldigerboligen]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), [[Trondheim yrkesskole]] ble etablert her, og med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]], [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)|Slaveriet]], ark. [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]]. I dag [[Justismuseet]].
|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)|Overgevaldigerboligen]] og [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)|Slaveriet]]. [[Trondheim yrkesskole]] ble etablert her.
|[[Fil:Justismuseet (Trondheim).jpeg|120px]]
|
|-
|-
|97
|97
|1837-1838
|
|
|
|Den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]]. Vaktstyrke,  militær rettsstue og fengsel, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863) og [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]]. Den eldste vaktboligen i tre var bygd i 1756.  
|Den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]]. Militært rettslokale og fengsel.
|[[Fil:Skansen - Skansevakten, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0232.jpg|120px]]
|[[Fil:Skansen - Skansevakten, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0232.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 298: Linje 307:
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
{{Artikkelkoord|63.43055|N|10.39106|Ø}}
{{Artikkelkoord|63.43055|N|10.39106|Ø}}
[[Kategori:veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer