4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kongespeilet]]''' er et filosofisk skrift fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet. | '''[[Kongespeilet]]''' (Speculum Regale - Konungs Skuggsjá) er et filosofisk skrift fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet. | ||
Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon. | Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger. | I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger. | ||
Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet | Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Det er mulig at dette stemmer, men flere har også datert det noe tidligere, rundt midten av 1200-tallet. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||