Kongevillaene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | '''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] langs stranden på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | ||
De seks villaene ble oppført av kong [[Oscar II]] på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i [[sveitserstil]] i årene 1876 til 1878, arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. | De seks villaene ble oppført av kong [[Oscar II]] på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i [[sveitserstil]] i årene 1876 til 1878, arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. | ||
De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte. | De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte og utleien skulle bidra til kongsgårdens inntekter. | ||
Villa Victoria lå like ved Paradisbukta, og her | Imdlertid ble Villa Victoria, lå like ved Paradisbukta, en kongelig residens og her likte kong Oscar II seg likte seg godt, og tilbrakte fra 1882 flere sommere her. | ||
Ved unionsoppløsningen overtok den norske stat ansvaret for kongevillaene. I villa Victoria bodde også kong [[Haakon VII|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] den første tiden etter ankomsten til Norge i 1905 og mens kongsgården ble pusset opp etter kroningen i 1906. Kong Haakon og dronning Maud brukte også senere Villa Victoria når det var rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte også som strandsted når de bodde på Kongsgården om sommeren. | |||
Rundt 1930 tilbrakte kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen. | Rundt 1930 tilbrakte kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen. | ||
For øvrig ble villaene leid ut til private, herunder en statsråd en periode. | |||
== Riving == | |||
Alle villaene bortsett fra én, Villa Sophie, senere kalt Villa Gjøa, ble revet fra 1967. Tomtene ble deretter planert. | Alle villaene bortsett fra én, Villa Sophie, senere kalt Villa Gjøa, ble revet fra 1967. Tomtene ble deretter planert. | ||
Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 10:00
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kongevillaene lå langs Christian Frederiks vei langs stranden på vestsiden av Bygdøy, fra Paradisbukta til Huk i Oslo kommune.
De seks villaene ble oppført av kong Oscar II på kongsgårdens grunn i sveitserstil i årene 1876 til 1878, arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren Hjalmar Welhaven (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur.
De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte og utleien skulle bidra til kongsgårdens inntekter.
Imdlertid ble Villa Victoria, lå like ved Paradisbukta, en kongelig residens og her likte kong Oscar II seg likte seg godt, og tilbrakte fra 1882 flere sommere her.
Ved unionsoppløsningen overtok den norske stat ansvaret for kongevillaene. I villa Victoria bodde også kong Haakon og dronning Maud den første tiden etter ankomsten til Norge i 1905 og mens kongsgården ble pusset opp etter kroningen i 1906. Kong Haakon og dronning Maud brukte også senere Villa Victoria når det var rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte også som strandsted når de bodde på Kongsgården om sommeren.
Rundt 1930 tilbrakte kronprins Olav og kronprinsesse Märtha sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen.
For øvrig ble villaene leid ut til private, herunder en statsråd en periode.
Riving
Alle villaene bortsett fra én, Villa Sophie, senere kalt Villa Gjøa, ble revet fra 1967. Tomtene ble deretter planert.
Fredning
Villa Sofia – Villa Gjøa ble fredet av Riksantikvaren 17. februar 2012 som en del av Bygdøy kulturmiljø. På denne eiendommen omfatter fredningen selve villaen, et drivhus fra 1900-tallet), et uthus sørøst for hovedbygningen med en garasjedel og en bolig fra 1800-tallet, en dukkestue/lekestue, en kiosk som tidligere sto i Paradisbukta, og hagen.
Kilder
- Kongevillaene på Bygdøy, Det norske kongehus, 03. juli 2009
- BYGNING 13561 Villa Gjøa, Statsbygg øst
- Christian Frederiks vei i Oslo byleksikon
- Kongevillaene på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no