Skribenter
95 275
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] langs stranden på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | '''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] langs stranden på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | ||
De seks villaene ble oppført av kong [[Oscar II]] på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i [[sveitserstil]] i årene 1876 til 1878, arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. | De seks villaene ble oppført av kong [[Oscar II]] på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i [[sveitserstil]] med elementer hentet fra gamle norske bygningstradisjoner i årene 1876 til 1878, arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. De to første ble oppført i 1876 og var noe enklere enn de fire neste somble oppført etter nye tegninger. | ||
Villaene ble utført med bærende vegger av laftet plank, uten panel verken utvendig eller innvendig. Kjelleren var utført i naturstein med inngang utenfra. Taket ble tekket med spontekking, inspirert av stavkirkene, på lekter, det vil si uten bordtak. Villaene hadde trolig opprinnelig dekorative mønekammer. | |||
De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte og utleien skulle bidra til kongsgårdens inntekter. | De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte og utleien skulle bidra til kongsgårdens inntekter. | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
== Riving == | == Riving == | ||
Med tiden kom det forslag om å rive villaene, men kostandene ved dette var så store at de i stedet ble bygslet bort for 50 år. I løpet av denne tiden skjedde det forandringene i bygningsmassen. Villa Carl ble revet og Villa Sophie ble bygget om og fikk navnet Villa Gjøa. | Med tiden kom det forslag om å rive villaene, men kostandene ved dette var så store at de i stedet ble bygslet bort for 50 år. I løpet av denne tiden skjedde det forandringene i bygningsmassen. Villa Carl ble revet og Villa Sophie ble rehabilitert og bygget om i 1935 bygget om og fikk navnet Villa Gjøa. | ||
Da leiekontraktene utløp rundt 1960 ble det mye diskusjon om deres videre liv, og det ble tilslutt bestemt at alle, bortsett fra Villa Sofia/Villa Gjøa skulle rives. Rivningene ble utført fra 1967 og utover på 1970-tallet. Tomtene ble planert og og strandområdene ble åpnet for allmennheten. | Da leiekontraktene utløp rundt 1960 ble det mye diskusjon om deres videre liv, og det ble tilslutt bestemt at alle, bortsett fra Villa Sofia/Villa Gjøa skulle rives. Rivningene ble utført fra 1967 og utover på 1970-tallet. Tomtene ble planert og og strandområdene ble åpnet for allmennheten. | ||
== Villa Sofia – Villa Gjøa == | |||
Villaen ble i 1909 solgt til grosserer [[Peter Mathias Bretanus Røwde|P. M. Røwde]] som bygslet tomten for 50 år. Røwde byggemelødte i 1919 oppføring av garasje med uthus. | |||
Rehabliteringen og ombyggingen i 1935 ble byggemeldt for restauratør O.Anonsen og var omfattende, og stiluttrykket endet seg fra nasjonalromantisk sveitserstil til nyklassisisme. Utvendige dører og vinduene ble skiftet ut, og bare i andre etasje i gavlsveggen mot sør er det opprinnelige vindusformat med nytt glass, men det kan være originale gerikter på utsiden. Kjelleren i naturstein ble erstattet med en kjeller i plasstøpt betong, og de opprinnelige store takutstikkene med synlige sperrer ble betydelig forminsket og kledd inn på undersiden. | |||
Innvendig ble det laget en ny trapp til andre etasje i tilbygget med blyglassvindu, nytt bad og toalett, samt sentralfyr. Alle overflater skiftet ut i første etasje, blant annet med fiskebensparkett, nedsenket finérhimling og panel i stue. Opprinnelige romformer trolig bevart i andre etasje mot sør, vest og nord. Faspanelkledninger og fyllingsdører med gerikter kan være opprinnelige. | |||
== Fredning == | == Fredning == |