Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
utvider onlyinclude litt, for lite for bildet ellers
(fjerna en onlyinclude til. bedre?) |
m (utvider onlyinclude litt, for lite for bildet ellers) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]]. | '''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]]. | ||
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | ||
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn. | De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.</onlyinclude> | ||
I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | ||