Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
lagt til info om redang
(→Kilder) |
(lagt til info om redang) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra [[Det Bergenshusiske regiment|Det Bergenshusiske]] og [[Det Smålenske regiment]] i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet ''Christiansten Fort'' etter kong [[Christian V av Danmark-Norge|Christian V]]s besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten. | Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra [[Det Bergenshusiske regiment|Det Bergenshusiske]] og [[Det Smålenske regiment]] i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet ''Christiansten Fort'' etter kong [[Christian V av Danmark-Norge|Christian V]]s besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten. | ||
[[Bilde:Kongsten fort.jpg|thumb|300px|Kart over fortet tegnet en gang mellom 1692 og 1734]] | |||
== Fortets bygninger og befestningsanlegg == | == Fortets bygninger og befestningsanlegg == | ||
[[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger. | [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
'''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger. | '''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger. | ||
'''Vestre redang''' del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to [[kasematt]]er beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke [[hornverk]]et. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et [[blokkhus]] i tømmer. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
*Scheen, Rolf: ''Kongsten fort 300 år 1685-1985'', Fredrikstad 1985 | *Scheen, Rolf: ''Kongsten fort 300 år 1685-1985'', Fredrikstad 1985 | ||
*Widerberg, C.S.: «Festningen» i ''Fredrikstad. Gamlebyen og festnignen'', utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934 | *Widerberg, C.S.: «Festningen» i ''Fredrikstad. Gamlebyen og festnignen'', utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934 | ||
*Svandal, T: ''Blokkhuset på Kongsten'' i ''[[MindreAlv]]'' XIII, Fredrikstad 2009 | |||
{{Fredrikstad festning}} | {{Fredrikstad festning}} | ||