Kongsten fort: Forskjell mellom sideversjoner

Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.

De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle hver beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.

''Kommandantboligen'' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]].  

''Proviantmagasinet'' sto endelig ferdig 1699, men murverket sto i hovedsak ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var de delt i to etasjer, avdelt med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.  

''Brønnhuset'' sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.  

''Portvakten'' ligger i vestre kurtine. Her lå det tidlig tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de erstattet i 1741 av dagens murbygning. Nord for porten ligger vaktstue for soldatene, men rommet syd for porten var rom for offisertsvakten.  

''Kasemattene'', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire rom tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at det råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redangen]] nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.