Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
språkpirk
Ingen redigeringsforklaring |
(språkpirk) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra [[Det Bergenshusiske regiment|Det Bergenshusiske]] og [[Det Smålenske regiment]] i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet ''Christiansten Fort'' etter kong [[Christian V av Danmark-Norge|Christian V]]s besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten. | Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra [[Det Bergenshusiske regiment|Det Bergenshusiske]] og [[Det Smålenske regiment]] i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet ''Christiansten Fort'' etter kong [[Christian V av Danmark-Norge|Christian V]]s besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten. | ||
== Fortets bygninger og | |||
== Fortets bygninger og befestningsanlegg == | |||
[[Bilde:Kongsten fort.jpg|thumb|400px|Kart over fortet tegnet en gang mellom 1692 og 1734]] | [[Bilde:Kongsten fort.jpg|thumb|400px|Kart over fortet tegnet en gang mellom 1692 og 1734]] | ||
[[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger. | [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger. | ||
De ulike befestningselementene på Kongsten, som [[hornverk]], [[redanger]] og [[tenaljeverk]], skulle | De ulike befestningselementene på Kongsten, som [[hornverk]], [[redanger]] og [[tenaljeverk]], skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre. | ||
'''Kommandantboligen''' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]]. | '''Kommandantboligen''' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]]. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
'''Portvakten''' ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidlig tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de erstattet i 1741 av dagens murbygning. Nord for porten ligger vaktstue for soldatene, men syd for porten er det et rom for offisertsvakten. | '''Portvakten''' ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidlig tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de erstattet i 1741 av dagens murbygning. Nord for porten ligger vaktstue for soldatene, men syd for porten er det et rom for offisertsvakten. | ||
'''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire rom tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[ | '''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire rom tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger. | ||
<gallery> | <gallery> | ||