Kongsten fort: Forskjell mellom sideversjoner

språk
(+ bilde og kilde)
(språk)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:kongsten_vest.JPG|thumb|right|300px|Kongsten fort sett fra Den dekkede vei]]'''Kongsten fort''' er et av [[Fredrikstad festnings]] fremskutte verk og ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med [[hornverk]], [[redanger]], [[kurtine|kurtiner]] og [[tenaljeverk]].</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Bilde:kongsten_vest.JPG|thumb|right|300px|Kongsten fort sett fra Den dekkede vei]]'''Kongsten fort''' er et av [[Fredrikstad festning]]s fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med [[hornverk]], [[redanger]], [[kurtine]]r og [[tenaljeverk]].</onlyinclude>
   
   
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig [[skanse]] av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt ''Svenskeskremme'', dens formål var dermed tydelig.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig [[skanse]] av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt ''Svenskeskremme'', dens formål var dermed tydelig.
Linje 13: Linje 13:
'''Kommandantboligen''' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]].  
'''Kommandantboligen''' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]].  


'''Proviantmagasinet''' sto endelig ferdig 1699, men murverket sto i hovedsak ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var de delt i to etasjer, avdelt med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.  
'''Proviantmagasinet''' sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.  


'''Brønnhuset''' sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.  
'''Brønnhuset''' sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.  


'''Portvakten''' ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidlig tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de erstattet i 1741 av dagens murbygning. Nord for porten ligger vaktstue for soldatene, men syd for porten er det et rom for offisertsvakten.  
'''Portvakten''' ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.  


'''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire rom tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.  
'''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire av disse tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.  


<gallery>
<gallery>
Linje 32: Linje 32:


== Kilder ==
== Kilder ==
*Rolf Scheen, ''Kongsten fort 300 år 1685-1985'', Fredrikstad 1985
*Scheen, Rolf: ''Kongsten fort 300 år 1685-1985'', Fredrikstad 1985
*C.S. Widerberg, "Festningen" i ''Fredrikstad. Gamlebyen og festnignen'', utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934
*Widerberg, C.S.: «Festningen» i ''Fredrikstad. Gamlebyen og festnignen'', utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934


{{Fredrikstad festning}}
{{Fredrikstad festning}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer