Skribenter
1 862
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2019.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre. | ||
'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2019.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre. | |||
=== Skoler og barnehager === | === Skoler og barnehager === | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
=== Kirker === | === Kirker === | ||
Konnerud utgjør et eget sogn i Den norske kirke. Den norske kirke har to kirkebygg på Konnerud, Konnerud kirke som ble vigslet 6. oktober 1996 og [[Konnerud gamle kirke]] fra 1858.<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/drammen-kirkelige-fellesrad/menigheter/konnerud-menighet/om-oss/om-konnerud-kirke/</ref> Konnerud kirke er en arbeidskirke og hovedkirken i sognet, og Konnerud gamle kirke brukes til noenfå gudstjenester i året og ved bryllup og begravelser dersom det er ønske om det. | Konnerud utgjør et eget sogn i Den norske kirke. Den norske kirke har to kirkebygg på Konnerud, Konnerud kirke som ble vigslet 6. oktober 1996 og [[Konnerud gamle kirke]] fra 1858.<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/drammen-kirkelige-fellesrad/menigheter/konnerud-menighet/om-oss/om-konnerud-kirke/</ref> Konnerud kirke er en arbeidskirke og hovedkirken i sognet, og Konnerud gamle kirke brukes til noenfå gudstjenester i året og ved bryllup og begravelser dersom det er ønske om det. {{thumb|Konnerud-kirke.jpg|Konnerud kirke.|Rune A Karlsen|2008}}Betel ble bygd i de første etterkrigsårene og er kirke for [[Konnerud baptistmenighet]].<ref>https://baptist.no/lese/article/1382112</ref> | ||
Betel ble bygd i de første etterkrigsårene og er kirke for [[Konnerud baptistmenighet]].<ref>https://baptist.no/lese/article/1382112</ref> | |||
Da gruvedriften kom i gang på Konnerud på 1700-tallet, ble det behov for kirke i bygda. I 1737 ble det søkt om tillatelse til å anlegge gravplass og bygge kirke på Konnerud. Tillatelse ble gitt og gravplass. ble anlagt. Verkets dårlige økonomi gjorde at det ikke ble bygd noe gudshus før 1760. Denne kirken ble noe utbedret i 1777 og i 1794 ble det oppført klokketårn. På 1850-tallet var kirken i en slik forfatning at reparasjon var umulig. Det ble etter hvert bestemt at ny kirke skulle bygges, og nykirken ble innviet i 1858, kirken vi nå kaller «Konnerud gamle kirke».<ref>Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, 10-12</ref> . Med økt utbygning på 1970- og 1980-tallet var denne kirken blitt for liten og ny kirke stod klar i 1996. | Da gruvedriften kom i gang på Konnerud på 1700-tallet, ble det behov for kirke i bygda. I 1737 ble det søkt om tillatelse til å anlegge gravplass og bygge kirke på Konnerud. Tillatelse ble gitt og gravplass. ble anlagt. Verkets dårlige økonomi gjorde at det ikke ble bygd noe gudshus før 1760. Denne kirken ble noe utbedret i 1777 og i 1794 ble det oppført klokketårn. På 1850-tallet var kirken i en slik forfatning at reparasjon var umulig. Det ble etter hvert bestemt at ny kirke skulle bygges, og nykirken ble innviet i 1858, kirken vi nå kaller «Konnerud gamle kirke».<ref>Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, 10-12</ref> . Med økt utbygning på 1970- og 1980-tallet var denne kirken blitt for liten og ny kirke stod klar i 1996. | ||
=== Næringsliv === | === Næringsliv === | ||
[[Fil:Stubberudveien Drammen 2015.jpg|miniatyr|Motiv fra Gramsborg, et gammelt hanmdelssentrum på Konnerud]] | |||
Fram til 1983 hadde Konnerud foretninger spredd rundt på Konnerud. Hellingsenteret kom i 1983 og etter en større ombygning fikk det navnet Jarlsbergsenteret i 1987. Konnerudsenteret ble åpnet i oktober 1984 med 17 butikker med i alt 6.300 m²,<ref>https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/historie-1927-til-2007/</ref> Konnerud har også flere flere serviceytende firmaer som legesenter, akupunktør, fysiterapeut,fotpleiesalong, frisør, rørleggerfirma, blikkenslagerfirma, tømrerbedrit og maskinutleuiefirma. | Fram til 1983 hadde Konnerud foretninger spredd rundt på Konnerud. Hellingsenteret kom i 1983 og etter en større ombygning fikk det navnet Jarlsbergsenteret i 1987. Konnerudsenteret ble åpnet i oktober 1984 med 17 butikker med i alt 6.300 m²,<ref>https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/historie-1927-til-2007/</ref> Konnerud har også flere flere serviceytende firmaer som legesenter, akupunktør, fysiterapeut,fotpleiesalong, frisør, rørleggerfirma, blikkenslagerfirma, tømrerbedrit og maskinutleuiefirma. | ||
[[Fil:Stegla.jpg|miniatyr|Steglevann]] | |||
=== Fritidsaktiviteter === | === Fritidsaktiviteter === | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
===== Ny gruvedrift ===== | ===== Ny gruvedrift ===== | ||
[[Fil:Skalstad gamle landhandel Konnerud 2015.jpg|miniatyr|Skalstad gamle landhandel]] | |||
I siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-talet var det igjen tidvis bergversksdrift på Konnerud. Det siste firmaet som drev gruvedrift på Konnerud, var et aksjeselskap «Mines de Jarlsberg». Også i denne perioden gikk driften med tap.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 168.</ref> Verket ble nedlagt i 1913. | I siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-talet var det igjen tidvis bergversksdrift på Konnerud. Det siste firmaet som drev gruvedrift på Konnerud, var et aksjeselskap «Mines de Jarlsberg». Også i denne perioden gikk driften med tap.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 168.</ref> Verket ble nedlagt i 1913. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Stubberud ble overført fra Nedre Eiker til Konnerud i 1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 546. Drammen</ref> Konnerud bestod da av de fire gamle matrikkelgårdene på Konnerud, Stubberud og en del av Svarterud i Skoger, De fleste var blitt selveiere etter den store auksjonen i 1778, men brukene var små at de fleste måtte finne seg annet arbeid i tillegg itl gardsbruket, både som håndverkere og arbeidere. Det var mange murere. tømmermenn, snekkere og smeder som hadde et lite bruk på Konnerud og annet arbeid i Drammen. Dagene kunne nok bli lange når de både skulle skjøtte arbeid i byen og drive et bruk på Konnerud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 487, Drammen</ref> | Stubberud ble overført fra Nedre Eiker til Konnerud i 1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 546. Drammen</ref> Konnerud bestod da av de fire gamle matrikkelgårdene på Konnerud, Stubberud og en del av Svarterud i Skoger, De fleste var blitt selveiere etter den store auksjonen i 1778, men brukene var små at de fleste måtte finne seg annet arbeid i tillegg itl gardsbruket, både som håndverkere og arbeidere. Det var mange murere. tømmermenn, snekkere og smeder som hadde et lite bruk på Konnerud og annet arbeid i Drammen. Dagene kunne nok bli lange når de både skulle skjøtte arbeid i byen og drive et bruk på Konnerud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 487, Drammen</ref> | ||
===== Rekreasjon for byfolk ===== | ===== Rekreasjon for byfolk ===== | ||
[[Fil:Konnerudkollen hotel og sanatorium brev 1914.JPG|miniatyr|Brev fra Konnerudkollen Turisthotell]] | |||
På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i [[1898]]. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet Konnerudkollen Turisthotell. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seiner fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen</ref> I dag er det ingenting igjen av disse rekreaskjonstulbudene. | På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i [[1898]]. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet Konnerudkollen Turisthotell. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seiner fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen</ref> I dag er det ingenting igjen av disse rekreaskjonstulbudene. | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Utbyggingen er nå begrenset til 25 nye boliger i året på grunn av Konnerudnedfarten til [[Drammen]]. Denne og skolene har ikke kapasitet til rask utbygging, og man venter fremdeles på en ny nedfart til sentrum, noe som har vært planlagt i mange år. | Utbyggingen er nå begrenset til 25 nye boliger i året på grunn av Konnerudnedfarten til [[Drammen]]. Denne og skolene har ikke kapasitet til rask utbygging, og man venter fremdeles på en ny nedfart til sentrum, noe som har vært planlagt i mange år.[[Fil:Konnerudkollen.jpg|miniatyr|Konnerudkollen skibakke. Foto: Anders Beer Wilse]] | ||
===== Norgesmesterskap på Konnerud ===== | ===== Norgesmesterskap på Konnerud ===== | ||
I 1926 ble hovedlandsrennet (som var navnet på norgesmesterskap da) holdt på Konnerud. Øvelsene var langrenn og kombinert. Hopprennet ble avholdt i Konnerudkollenn skibakke som lå i Gruveåsens nordskråning, | I 1926 ble hovedlandsrennet (som var navnet på norgesmesterskap da) holdt på Konnerud. Øvelsene var langrenn og kombinert. Hopprennet ble avholdt i Konnerudkollenn skibakke som lå i Gruveåsens nordskråning, | ||
| Linje 99: | Linje 98: | ||
I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion i Drammen fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref> | I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion i Drammen fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref> | ||
[[Kategori:Bydeler]] | [[Kategori:Bydeler]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||