Konnerudkollen Turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Konnerudkollens Turisthotel.jpg|miniatyr|Konnerudkollen turisthotell. Kilde: Drammen Byarkiv, Drammen kommune]]

[[Konnerud]] ligger på en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref> <ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligherer for rekreasjon i naturen, både sommer og vinter så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.  

[[Fil:Fra Stordammen.jpg|miniatyr|Turister i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen. Ukjent fotograf. Kilde: Drammen Byarkiv, Drammen kommune.]]

[[Fil:Furuly anneks.jpg|miniatyr|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1926. Fotograf: Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv]]

I 1896 blei bruksnummer 4 av  gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. I 1898 kjøpte hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] stedet og noen andre parseller som oså var innkjøpt av konsortiet. Til å begynne med ble romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> I 1899 blei så en del av hotellbygningen bygd og andre nødvendige hus oppført. Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant annet blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant i 1926. Et zackenhus (ty. Zackenhaus) er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere. <ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første årene ble stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’  har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>schehougs konversationsleksokon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt.  Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt (se foto av brev). Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

I 1916 solgte Henriksen stedet. 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland som søkte asyl i Norge etter revolusjonen i Russland.<ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

I 1920 kjøpte Sophus Jensen eiendommen. Han endret navnet til Konnerudkollen Turisthotell og gjorde stedet  til et populært og ansett utfartssted. Da Hovedlandsrennet (navnet på norgesrmesterskap i ski fram til 1937) blei avholdt på Konenrud i 1926, var kong Haakon og skiforbundets styre gjester. I denne perioden blei hotellet kjent internasjonalt, med tilreisende fra bl.a. Frankrike, England og Tyskland.<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerudkollen-sanatorium/</ref> Sophus Jensen var født i Danmark og flyttet til Bergen i 1901. Kona Synnøve var fra Hardanger.

=== 1940 – 1967 ===

Rett etter krigen blei hotellbygningen brukt som underavdeling av Universitetet i Oslo. Det blei gitt engelskundervisning på universitetsnivå over to semestre, De 107 norske engelskstudentene og lærerne deres bodde i hotellet der de sørget for alt daglig stell selv.<ref>http://byleksikon.drmk.no/little-university-of-konnerudkollen/</ref>

I 1949 ble hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet ble brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.  

[[Fil:Konnerudkollen etter ombygning.jpg|miniatyr|Konnerudkollen turisthotell etter ombygning som var ferdig i 1953. Fotograf: Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune]]

I 1951 overlot Europahjelpen hotell yhningen til Staten mot at Staten  overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5

</ref>  Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" />  Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet  Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gaven. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningen som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.